Nå vil han jobbe med vei igjen
Konen har solgt seg ut av bompengebransjen, og Øyvind Halleraker (61) har tatt selvkritikk. Nå ønsker han seg tilbake til samferdselsområdet.
Denne artikkelen er over ti år gammel- Jeg har jo ledet arbeidet med å lage denne, da. Det er klart at jeg ønsker å jobbe med å sette denne politikken ut i livet, sier Øyvind Halleraker og tar opp Høyres transportplan, som ble lansert med brask og bram i vår.
Men Hallerakers hjertebarn ble raskt overskygget av medieoppslagene om hans verv i bompengeorganisasjonen Asecap, og konens forretningsvirksomhet med et administrasjonsselskap for bompengebransjen.
BA var først ute, men det var da VG trykket daglige artikler om Halleraker at han og partiledelsen bestemte seg for at det var på tide å skifte beite for en stund. Like før Høyres landsmøte sendte partiet ut pressemelding om at Halleraker gikk ut av transportkomiteen og ikke lenger var Høyres samferdselspolitiske talsmann.
- Erna bestemmer
Likevel er det ingen tvil om at det er vei og bane som er Hallerakers store politiske interesse.
- Jeg nå har ryddet opp og lagt dette bak meg, og vil nå fortsette å arbeide for gode samferdselsløsninger for Bergen og Hordaland. Jeg kan trives godt med andre politiske områder, bevares. Men jeg mener sterkt at god infrastruktur er helt avgjørende for å få vekst i en region. Overalt hvor du kommer på Vestlandet er det samferdsel som er det store temaet, sier han.
- Har du fortsatt en drøm om å bli samferdselsminister?
- Det er partiet og Erna Solberg som bestemmer slikt. Det vil jeg ikke mene noe om nå, svarer Halleraker.
Solgte seg ut av selskap
Et av punktene i kritikken mot ham, var at konens selskap Via Futura solgte administrasjonstjenester til bompengeselskaper som mannen hadde behandlet i Stortinget. Da Via Futura leverte inn anbud på et oppdrag for Arnatunnelen AS, ble Øyvind Hallerakers kompetanse og erfaring brukt som et salgsargument.
- Det var klønete gjort av meg. Jeg burde gått til Bergen Næringsråd direkte og sagt at jeg ville bistå dem i arbeidet for å få til tunnelen, ikke gått via min kones selskap. Resultatet ville vært det samme, men det hadde vært en ryddigere måte å gjøre det på, sier Halleraker.
Han understreker at konens firma vant sine oppdrag i åpne anbudskonkurranser som fulgte regelverket til offentlige anskaffelser. Likevel har familien nå kvittet seg med Via Futura.
- Min kone har fått seg ny jobb, og solgt selskapet til andre. Jeg ser i ettertid at dette kunne se problematisk ut utenfra, selv om ikke noen habilitetsregler var brutt. Nå er hele problemstillingen ryddet av veien, sier han.
- Penger ikke drivkraft
Andre deler av kritikken handlet om Hallerakers engasjement i Asecap, som organiserer felles interesser for selskaper som står for bygging, drift og finansiering av motorveier og andre store bro— og tunnelprosjekter i Europa.
Halleraker er visepresident i Asecap, men hadde ikke ført vervet eller inntekten inn i Stortingets interesseregister.
- Det var en ren forglemmelse. Flere av mine kolleger på Stortinget visste om det, det samme gjorde norske veimyndigheter, som jeg samarbeider med. Jeg er stolt over resultatet av det arbeidet som Norge har oppnådd her. I samarbeid med EU jobber vi for å standardisere og samordne den elektroniske brikketeknologien i Europa og redusere administrasjonskostnadene, sier Halleraker.
Han sier at de 18.000 kronene han mottok i honorar ikke på noen måte var drivkraften for ham.
- Jeg har aldri hatt økonomiske motiver når jeg har jobbet for samferdselsprosjekt. Men jeg er en type som lett blir engasjert i slike prosjekter, og lærdommen er kanskje at jeg er blitt litt for ivrig noen ganger, sier han.
- Ingen egeninteresse
Halleraker reagerer også på påstandene om at han og broren Svein har egeninteresse i at den midtre traseen velges på E 39 Stord-Bergen. Broren har lenge jobbet for en broløsning som innebærer at det kan bygges jernbane sammen med ny vei.
Øyvind Halleraker sier at han tvert imot var uenig med sin bror frem til mars i år.
- Jeg har lenge argumentert for at vi må tilrettelegge for tog når veien planlegges. Det gjorde at jeg lenge sto fast på det indre alternativet. Men når teknologisk kompetente mennesker fra industrien og veimyndighetene sier at det er mulig å lage en bro som tåler både veibane og jernbane, da er det min oppgave å bringe dette videre, mener han.
Han medgir at det er uvanlig at en politiker engasjerer seg såpass for hvilken teknologisk løsning man skal velge. Det blir vanligvis overlatt til fagfolkene.
- Men jeg har lang erfaring og kunnskap om dette feltet, blant annet som daglig leder for Trekantsambandet. Da liker jeg å komme med konstruktive forslag, ikke bare sitte passiv og ta imot krav. Det er måten jeg har jobbet på i alle år, og flere av mine forslag har bidratt til bedre løsninger, sier han.
