Olemic Thommessen trekker seg som stortingspresident

Olemic Thommessen (H) ble tvunget til trekke å seg som stortingspresident etter at et svært kritisk KrF kom til at partiet ikke lenger har tillit til ham.

GÅR AV: Høyre må nå finne en ny kandidat til vervet som stortingspresident etter at Olemic Thommessen har trukket seg.
  • NTB
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

– Jeg har fått beskjed om at Kristelig Folkeparti har trukket sin støtte til meg som stortingspresident, og vil selvfølgelig derfor gå av i den rollen. Jeg vil derfor legge til rette for at vi innen kort tid kan få valgt en ny president, sa Olemic Thommessen før Stortinget gikk i gang med dagens agenda.

Lot han sove

Kristelig Folkeparti ga onsdag kveld beskjed til Høyre om at partiet ikke lenger har tillit til Thomessen etter byggeskandalen på Stortinget og de enorme kostnadsoverskridelsene. Ifølge VG valgte Høyres parlamentariske leder Trond Helleland å vente til torsdag morgen med å gi Thommessen beskjed.

– Jeg lot ham få sove på det og ga ham beskjed i dag morges. Han valgte selv å gå til Stortinget og meddele sin avskjed, sier Helleland til VG.

KrF har samtidig bedt Høyre finne en ny representant til vervet.

KrF-leder Knut Arild Hareide er fornøyd med at presidentskapets øverste ansvarlige tar konsekvensen og går av. Hareide understreker at Thommessen «har ikke ansvaret alene, men helt klart har det største ansvaret».

ORIENTERTE: Knut Arild Hareide orienterte Høyre onsdag kveld om at partiet ikke lenger hadde tillit til Stortingspresidenten. Torsdag morgen orienterte Hareide pressen i vandrehallen på Stortinget.

– Svært alvorlig sak

– Det er en beslutning som vi forstår og som vi synes er ryddig av presidenten i den situasjonen vi nå er i, sa Hareide under en pressekonferanse i vandrehallen kort tid etter at Thommessen kunngjorde sin avgang.

Han omtalte byggeskandalen på Stortinget som «en svært alvorlig sak», og viste til tre betydelige kostnadsoverskridelser siden den opprinnelige rammen på 800 millioner kroner ble vedtatt i 2013, som bakteppe for at KrF ikke lenger kan ha tillit til Thommessen som president.

Spesielt fremhevet Hareide at det i juni i fjor ble fattet syv enstemmige vedtak i Stortinget som skulle sørge for at byggeprosjektet «kom på rett kjøl igjen», som han formulerte det.

– Som øverste leder for presidentskapet og for byggeprosjektet var det nettopp stortingspresidentens ansvar å sørge for at disse vedtakene ble fulgt opp. Vi må dessverre registrere i ettertid at det ikke har skjedd på en tilfredsstillende måte, sa Hareide.

Kritisk til informasjon

Flere partier har krevd Thommessens avgang etter den siste byggesprekken på nesten 500 millioner kroner. Siden regjeringspartiene har stilt seg på Thommessens side, var KrFs stemmer avgjørende. De siste redegjørelsene rundt Thommessen rolle som byggherre var avgjørende for at KrF kom til at partiet ikke lenger kan ha tillit til ham som stortingspresident.

– KrF slår fast at det arbeidet presidenten og presidentskapet har gjort for å skaffe informasjon på vegne av Stortinget ikke har vært godt nok, sa Hareide og poengterte at nettopp ett av de syv omtalte vedtakene handlet om informasjonsinnhenting og rapportering til Stortinget.

Thommessen og Hareide er uansett enige om én ting – at det må skapes ro rundt prosjektet slik at det kan sluttføres på en skikkelig måte.

– Byggesaken er og har vært en vanskelig sak for Stortinget. Jeg håper at det at jeg nå går av kan bidra til at vi får ro rundt saken og brakt den videre i så måte, sa Thommessen før han klubbet i gang den ordinære saksbehandlingen i stortingssalen.

PRESIDENTENS STOL: Stortingspresidenten er i rang på plassen etter kongen i Norge.

Går ned 700.000 i lønn

Stortingspresidenten er etter kongen den høyest rangerte personen i Norge. Hans stilling rager formelt over så vel høyesterettsjustitiarius som statsminister. Og med formell makt følger høy lønn.

Mens stortingsrepresentantene tjener noe over 928.000 kroner i året, får stortingspresidenten tilsvarende godtgjørelse som statsministeren. Fra og med 1. mai 2017 var beløpet 1.631.346 kroner, ifølge Stortinget.

På spørsmål fra Dagsavisen om hvordan det blir å gå ned 700.000 i lønn, svarer Thommessen som følger:

– Det tror jeg at jeg skal klare. Det er fortsatt en god lønn på Stortinget.

Helleland tar over?

Flere kilder peker på Høyres parlamentariske leder Trond Helleland som den mest aktuelle kandidaten til vervet som ny stortingspresident.

Etter Olemic Thommessens avgang torsdag er jakten i full gang i Høyre etter en ny stortingspresident. Høyres stortingsrepresentant Michael Tetzschner blant dem som peker på partikollega Trond Helleland (55).

– Vi har et utmerket parlamentarisk leder, for eksempel, sier Tetzschner til NTB på spørsmål om mulige kandidater.

Også overfor Dagens Næringsliv peker flere kilder på Helleland som den nærmeste til å ta over som stortingspresident. Men selv har han ikke bestemt seg for om han ønsker dette.

– Det vil jeg ikke kommentere. Vi har ikke begynt prosessen, dette kom litt bråere på enn det vi hadde regnet med, sier Helland selv.

Publisert: