Forlanger nei til NATOs rakettforsvar

Aps Marit Nybakk mener Norge må si nei til NATOs rakettforsvar.

Denne artikkelen er over 16 år gammel

Regjeringen informerte i går sine egne partigrupper på Stortinget om rakettforsvaret.

Regjeringen holder fast på at det eneste Norge har sagt ja til er NATOs taktiske rakettforsvar som skal beskyttet egne soldater på oppdrag i utlandet mot kortdistanseraketter

Både utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen informerte i går Aps, SVs og Sps stortingsgrupper om de ulike elementene i USAs og NATOs planer for et rakettforsvar.

Begge to understreket at Norge er skeptiske til et rakettforsvar i regi av NATO, på grunn av faren for et nytt våpenkappløp.

Ifølge Marit Nybakk (Ap) sier Norge nei til USAs rakettforsvar, samtidig som myndighetene uttrykker sterk skepsis til et territorialt rakettforsvar i regi av NATO. Men Norge sier ja til NATOs begrensede og taktiske rakettforsvar – kalt ALTBMD.

Stemmer ikke

Statsrådenes forklaringer og stortingsrepresentantenes forståelse av saken, står i skarp kontrast til uttalelser fra NATOs generalsekretær, Jaap de Hoop Scheffer.

I forrige uke møtte han USAs president, George W. Bush. Ifølge en utskrift fra Det hvite hus sa Jaap de Hoop Scheffer at det ved siden av USAs planer hjemme og i Polen og Tsjekkia vil «komme et NATO-system som komplementerer, som vil bli lenket med USAs system, slik at alt og alle vil bli beskyttet mot langdistanse-, mellomdistanse— og kortdistansetrusler».

Tidligere i uken var det også møte i NATOs parlamentarikerforsamling på Madeira. Der deltok flere norske stortingsrepresentanter. I et notat de fikk utdelt om rakettforsvaret, ble generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer sitert på at det i NATO er et «felles ønske om at ethvert amerikansk system bør være komplementært med ethvert rakettforsvarssystem i NATO».

Prislapp for samordning

I notatet refereres det også til at det er utarbeidet kostnadsberegninger for å samkjøre det taktiske rakettforsvaret til NATO og USAs planer for anlegg i Tsjekkia og Polen. Prislappen er 1 milliard dollar – seks milliarder kroner – fordelt over 20 år og mellom NATOs 26 medlemsland. Det er dette taktiske rakettforsvaret Norge har sagt ja til.

I regjeringspartiene er det bred enighet om at regjeringen og Norge, gjennom Soria Moria-erklæringen, er forpliktet til å si nei til USAs rakettforsvar.

Soria Moria betyr nei

Samtidig har de altså sagt ja til det taktisk rakettforsvaret. Spørsmålet er hva Norge skal mene i NATO hvis alliansen går inn for å bygge et fullt rakettforsvar som beskytter alle alliansens landområder mot alle typer raketter.

Marit Nybakk mener at regjeringen ikke har noe annet valg enn å si nei til et slikt rakettforsvar «fordi det bryter med Soria Moria-erklæringen.» Hun sier dette vel vitende om at Norge har sagt ja til å utrede de militære og politiske konsekvensene av et fullt rakettforsvar i NATO.

USA arbeider for tiden steinhardt med å få sine europeiske NATO-allierte med på laget og for å stoppe kritikken mot rakettforsvaret. Toppolitikere og tjenestemenn reiser på kryss og tvers i Europa. I neste uke kommer sjefen for USAs Missile Defense Agency, generalløytnant Henry A «Trey» Obering, til Oslo for å delta på en rundebordskonferanse i Den norske atlanterhavskomiteen.