Helleland vant hyklerkonkurransen
Hvis dagens Nobel-debatt var en konkurranse i dobbeltmoral, ble Trond Helleland (H) den soleklare vinneren.
- Mathias FischerKommentator i BT.
Denne artikkelen er over seks år gammelKommentarSkal vararepresentanter til Stortinget kunne sitte i Nobelkomiteen? Det var spørsmålet Stortinget debatterte tirsdag morgen.
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og KrF hadde to punkter:
1. Stortingsrepresentanter eller vararepresentanter kan ikke velges til medlemmer av Nobelkomiteen.
2. Stortinget ber om en utredning om folk i lederverv i internasjonale organisasjoner ikke bør kunne sitte i komiteen.
Det første punktet er myntet på Carl I. Hagen. Det andre punktet handler om Thorbjørn Jagland.
Hvis man skal stille dagens representanter til ansvar for hva partiene deres har ment tidligere, var det knapt noen partier som ikke møtte seg selv i døren.
Alle som nå vil ha nytt regelverk, har stemt inn folk som ikke burde fått plass i komiteen, blant dem Jagland. Frp har tidligere gått lengst i å ville holde politikere unna komiteen, men nå vil de ha inn vararepresentanten Hagen.
Leder: Nobelkomiteen trenger distanse fra Stortinget og norsk politikk.
Mathias Fischer: Carl I. Hagen bør ikke få plass i Nobelkomiteen
Men debattens verste dobbeltmoralist var Høyres Trond Helleland.
Om det første forslaget, som Høyre vil stemme mot, sa han det rett ut: «Hadde den diskusjonen kommet opp da Stortinget trådte sammen i høst eller helt uavhengig av det valget som skal gjøres i år, så ville Høyre ikke hatt noe problem med å støtte det.»
Grunnen til at han stemmer mot, er fordi han oppfatter det som en «straffeekspedisjon» mot Hagen.
Men om det andre forslaget, som Høyre støtter, var tonen en annen: «Jeg mener at det innebærer at for eksempel generalsekretæren i Europarådet vil bli rammet av en sånn regel. Jeg mener at det bør være et veldig tydelig signal til Thorbjørn Jagland om at han bør trekke seg fra Nobelkomiteen.»
Frp nekter å bøye av i Nobel-striden
For noen måneder siden ville Helleland altså støttet et forslag som ville hindret Hagen i å bli valgt, men fordi det kommer nå, stemmer han mot.
Hvis Helleland virkelig mener at han vil ha en prosess om prinsipper uavhengig av enkeltmennesker, ville han ikke brukt et vedtak om en utredning til å si at Jagland burde trekke seg.
Det henger ikke på greip at det første punktet kom for tett opp til Hagens kandidatur, mens det andre punktet skal være et direkte signal om at Jagland burde trekke seg.
Helleland kom altså med konklusjonen om en enkeltperson allerede før en utredning er gjennomført.
Han mener Stortinget kan vedta et signal til Jagland, to år etter han ble gjenvalgt, men også at Stortinget ikke kan vedta et prinsipp som vil ramme Hagen.
Den eneste som ikke møtte seg selv i døren, var Bjørnar Moxnes. Han er heldig nok til å være tidenes første stortingsrepresentant fra Rødt (med unntak av RV-politiker Erling Folkvord), og har derfor ingen dør å møte seg i.
I fraværet av egne partiveteraner å sitere, fant Moxnes frem et sitat fra Høyre-giganten C.J. Hambro.
Da Arbeiderpartiet i 1948 gjorde utnevnelsen av komiteen til et partipolitisk anliggende, sa Hambro «Jeg kan ikke tenke meg noe som står sterkere i strid med Nobels ånd og de forutsetninger under hvilke Stortinget påtok seg å oppnevne det utvalg som skulle foreta utdelingen av prisen.»
Nobelkomiteen burde ikke utnevnes som et «partipolitisk bytte», mente han.
Det er noe galt når det er en Rødt-politiker som må finne frem Høyres ryggrad.
Men Helleland er ingen Hambro.
