«Du er rar» :)

Ungdommens evne til kommunikasjon er rett og slett imponerende.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Lei av at ungdommen sitter med mobilen hele tiden? Det er lett for voksne å avfeie graden av kvalitet og kreativitet når barn og unge prater sammen på nett. Som norsklærer er det viktig å vende blikket også mot potensialet som de unge utnytter så godt.

Ungdom har et språk, en form for kommunikasjon og en kontaktflate på nett, som er mer omfattende og rik enn vi voksne kan innse eller vil innrømme. Det er lett å oppfatte de unges bruk av mobil eller spillkonsoll som isolasjon og tidsfordriv snarere enn meningsfull kommunikasjon.

Når vi voksne idealiserer de som dumper teknologien til fordel for telting i villmarken på ubestemt tid, så har de unge forstått hva kommunikasjon i et moderne samfunn faktisk innebærer.

Les også

Hun lever godt uten mobil

Ungdommen mister ikke nærhet eller kontakt med «virkelige» mennesker når de spiller eller er på mobil. Argumentet kan også vendes om, at ungdom i dag faktisk går glipp av begivenheter og kontaktmuligheter om de ikke er pålogget i hvert fall innimellom. Selv om det må understrekes at internett aldri kan erstatte verdien av relasjoner med andre i samme fysiske rom.

Effekten av en klem eller en trøstende hånd, kan aldri byttes ut med en sms eller en snap. Og ungdom trenger voksne som veileder dem til å kunne ta gode pauser fra skjermen når det er relevant.

Man kan også diskutere om kvantiteten av mange i vennelistene på sosiale medier, er like god som kvaliteten av få gode og nære venner i virkeligheten. Men det behøver ikke være enten eller, og man kan ha fordeler med en stor kontaktflate, samtidig som man vedlikeholder gode relasjoner med de få. Dette har nok ungdom innsett, og det er nok derfor 97 prosent av alle barn og unge mellom 9 og16 år benytter seg av mobil i en eller annen grad.

For kort tid siden var jeg arrangør av en spillturnering for ungdom, og ble raskt innlemmet i chat-gruppen til guttegjengen. Der observerte jeg hvor kompleks kommunikasjonsformen er blitt. Langt mer kompleks enn da jeg tekstet med en steinkloss i egen ungdom.

Bruk av forkortelser er gammelt nytt, det samme gjelder bruk av emojier, såkalte ansiktsikoner som symboliserer humør og uttrykk. De underbygger betydningen av tekst og utdyper senderens mening. Man kan skrive «du er rar» til noen uten en emoji, og det får en betydning, men en helt annen om det følger med et ikon av en som rekker tunge som en spøkefull form.

Emojier er en form for konkretisering av kroppsspråk, som er med på å dempe det klassiske skillet mellom tekst og kommunikasjon ansikt-til-ansikt. Man er ikke lenger like bundet av hindringene, der ansiktsuttrykket må til for underbygger kontekst og senderens motiv. Emojier gjør mye av det samme, det har ungdom forstått, og de bruker det.

Ungdom sender «gif» til hverandre via meldingstjenester, det vil si korte videosnutter, gjerne ifølge med tekst. Også her deles humor, tanker og budskap med innhold hentet fra filmer og videoklipp tilgjengelig på nettet.

Les også

Men nå har mobilgalskapen nådd nye høyder!

Mens norskfaget tradisjonelt handler om å bevare og videreføre, altså rettskrivingsregler, sjangerlære, tekstforståelse og slikt, er det interessant å se hvordan ungdom er mer opptatt av nyskaping.

De låner ord og uttrykk fra andre språk, de lager forkortelser, og det som er «inn» av uttrykk, er «ut» den neste uken. I tillegg blander de tekst, bilder og video om hverandre, til en magisk suppe som uttrykker mer enn det tekst eller tale kan gjøre alene. Og vi voksne gir dem ikke nok anerkjennelse for det de får til, ofte fordi vi selv ikke klarer å henge med. Så snart vi har lest en guide til de mest brukte forkortelsene ungdom bruker på nett, er de for lengst forbi med å ta opp eller legge til nye ord og uttrykk.

Dette er deres arena, og den er hellig. Når vi voksne prøver for hardt med å herme eller forstå, blir vi latterliggjort. Men de unge har rett til en egen form for kommunikasjon, og det er mye positivt her, selv om utfordringene ikke skal gå oss hus forbi.

Voksne er viktige medspillere til å hjelpe barna våre med å forstå hva som er greit og ikke greit å si til andre på nett, unngå nettmobbing og å erverve folkeskikk – også på nett. Men uansett fortjener de litt mer forståelse og anerkjennelse for verdien og formen for kontakt med venner på nett.