Midt oppe i fortidens traumer går Jessie Sullivan hen og forelsker seg, vilt og ugjenkallelig - i en munk.

Presentert av Tove Valmot

# Tro og feminisme - et portrett av Sue Monk Kidd
# "Jeg falt ikke - jeg stupte". Les utdrag fra Havfruestolen
# Bøker leserne faller for

Helst ville Jessie slippe å reise tilbake til øya der hun vokste opp. Men når moren hennes med vilje kutter av seg pekefingeren med en kjøttøks, har Jessie ikke noe valg. Hun må dra, selv om hun vet at det ikke bare er morens vanvidd hun må takle. Hun vil også bli konfrontert med sin egen skyldfølelse for farens brå død mange år tidligere. Hvem ville forvente å oppleve den store kjærligheten under slike omstendigheter? Aller minst Jessie. Men når Sue Monk Kidd tar fatt i sin hovedperson og tvinger henne til å gå fortiden i møte, skjer det fantastiske og uventende ting!

Mellom dem oppstår
en berusende, altoverskyggende kjærlighet
som er like sterk
og like forbudt for begge

En uklar uro
Som så mange andre har Jessie tilpasset seg de rollene hun har skapt for seg selv etter at hun ble voksen. Hun er tilfreds med sitt liv som mor og kone og sin litt forsiktige kunstnerkarriere. Hun har et godt og nært forhold til både ektemannen, psykiateren Hugh, og datteren Dee. Først nå, når datteren er flyttet hjemmefra, har en uklar uro begynt å gjøre seg gjeldende. Ikke fordi hun og Hugh er i ferd med å vokse fra hverandre. Problemet er snarere det motsatte: De har vokst for mye sammen. Så når meldingen om morens grufulle handling kommer, bestemmer Jessie seg for å reise til øya alene, uten Hugh.

Berusende og forbudt
Morens nærmeste nabo på øya er et lite benediktinerkloster, og her møter Jessie munken som skal forandre livet hennes - broder Thomas, klosterets yngste. Om bare få måneder skal han avlegge de "høytidelige løftene" som vil binde ham til klosterlivet for alltid. Mellom dem oppstår en berusende, altoverskyggende kjærlighet som er like sterk og like forbudt for begge.

"Denne følelsesmessig rike romanen,
full av dampende, magiske skildringer
av livet i sørstatene,
vil uten tvil bli en ny 'hit' for Kidd."
Publisher's Weekly

Bærer på en stor skyld
Da Jessie var barn, lyttet hun storøyet til farens fortellinger om havfruene rundt øya. Oppgaven deres var å redde mennesker, hadde han sagt. Men de reddet ikke ham da båten hans eksploderte. De hjalp ikke moren heller. Hun ble fanatisk religiøs og aldri helt seg selv igjen etter ulykken. Jessie klarte ikke å tro på havfruene lenger. I stedet har hun bebreidet seg selv for farens død, siden brannen i båten hans skal ha blitt antent av en gnist fra pipen hun hadde gitt ham til farsdagen.

Havfruene kommer tilbake
Men igjen skal havfruene gripe dypt inn i Jessies liv. Klosteret på øya er viet til helgenen St. Senara, som ifølge legenden var havfruen som ble glad i menneskene, men som ble fratatt fiskehalen og aldri fikk vende tilbake til livet i havdypet. I klosterets lille kirke står Havfruestolen, dekorert med utskjæringer av sensuelle og neppe særlig katolske havfruer. Stolen øver en merkelig dragning både på Jessie, moren, broder Thomas og den gamle munken Dominic. Det sies at den som sitter i den, vil få sine ønsker oppfylt. Vagt aner Jessie at Havfruestolen spiller en viktig rolle i dramaet rundt farens død, og at morens desperate handling også er knyttet til den.

Levende myter
Havfruehelgenen og stolen hennes er øyas største turistattraksjon og "næringsvei". Forfatteren unnslår seg ikke for å harselere med det: Jessies malerier av havfruer i nye spreke varianter, bak rattet, hos frisøren, foran komfyren, er til salgs i suvenirbutikken "Havfruens beretning". Samtidig er havfruen romanens bærende metafor. Jessies havfruebilder endrer plutselig karakter. Nå maler hun bilder av kvinner som dykker ned mot stadig større dyp. Det går opp for Jessie at hun, i likhet med St. Senara, som måtte gi avkall på friheten i havet, har levet sitt voksne liv sammen med Hugh som et "halvt" menneske. Kan kjærligheten til broder Thomas gjøre henne hel?

Midtveis i livet er Jessie Sullivan overbevist om at hun er lykkelig. Hun har alt hun har drømt om: et vakkert hjem, en ektemann hun kan stole på, og en vellykket tenåringsdatter. Men da moren hennes begynner å oppføre seg stadig merkeligere, er det Jessie som må reise til den avsidesliggende øya der hun vokste opp, for å finne ut hva som skjer. Der møter hun Broder Thomas, en benediktinermunk i ferd med å avlegge sitt endelige klosterløfte.
Møtet med Broder Thomas fører til en intens åndelig og seksuell oppvåkning for Jessie. I barndommens vakre og ville kystlandskap føler hun seg dratt mellom nye og sterke lengsler og hensynet til familien og ekteskapet.
Etter alle disse årene begynner hun endelig å forstå hvem hun egentlig er og hvor hun hører hjemme. Men samtidig innser hun hvor mye av hennes gamle liv som har en plass i det nye.