Politikerne sier at de helst vil snakke om innholdet i regionpolitikken – og om hvordan Nord-Norge skal få mer makt. Men regionpolitikk handler også om geografi – og om hvor grenser skal trekkes. Derfor har Avisa Nordland sett nærmere på alternative modeller for hvordan framtidas kart over Nord-Norge kan se ut.
Regionmodell.
Dersom fylkeskommunene avvikles i sin nåværende form, er det mest sannsynlig at Nord-Norge deles inn i to regioner. Etter det Avisa Nordland kjenner til, går diskusjonene i Distriktskommisjonen i retning av en ny modell der Norge deles inn i rundt 10 regioner. Også i flere av de politiske partiene er dette en modell som har fått økt tilslutning den siste tida.
I det ligger erkjennelsen av at 19 fylker er for mye – og at mange av fylkene er for små til å få den makten både Distriktskommisjonens leder Johan Petter Barlindhaug og maktsugne lokal- og fylkespolitikere ønsker. Finnmark med sine 73.000 innbyggere vil ha problemer med å få like mye kraft som Hordaland med seks ganger så mange innbyggere. De minste fylkene vil også ha problemer med å skaffe og opprettholde den kompetansen som trengs for å styre mektige regioner.
Alternativer.
Å samle hele Nord-Norge til ett rike er heller ikke så enkelt som det kan se ut fra Oslo – og det skyldes ikke bare bodøværingers frykt for at Tromsø skal legge Nordland under seg. En tradisjonell inndeling av Norge i fem landsdelsregioner, vil nemlig gi enda større ubalanse i folketall og ressurser enn forskjellene mellom dagens fylker.
Det andre hovedproblemet er selvsagt at Nord-Norge er like stort som halve Norge. Fra Brønnøysund til Kirkenes er det 170 mil. Dersom Tromsø blir landsdelssenter, er det sannsynlig at helgelendingene trekker sørover. Selv fra Mo i Rana lengst nord på Helgeland er det kortere til Trondheim enn til Tromsø – 49 mil mot 67 mil. En felles nordnorsk region styrt fra Tromsø vil dermed en svekket region i forhold til dagens Nord-Norge.
Det vil igjen bety at landsdelen får problemer med å sikre de viktige landsdelsfunksjonene i Tromsø – Universitetet og Universitetssykehuset – fordi befolkningsgrunnlaget er for lite. Allerede i dag regnes grunnlaget for Universitetssykehuset i Tromsø for å være i minste laget i forhold til det som er faglig forsvarlig – og sykehuset er avhengig av at pasienter fra Helgeland «sluses inn» på landsdelssykehuset via Bodø. Erfaringene fra helseregionen kan også overføres til andre samfunnsområder.
Grenser.
Mye taler altså for at et framtidig Nord-Norge vil bestå av to regioner. Det er imidlertid ikke så opplagt hvor grensen skal trekkes.
Avisa Nordland tror det er mest sannsynlig at grensen vil bli trukket et stykke inn i dagens Troms. Ingen er tilfredse med dagens fylkesgrense mellom Nordland og Troms. Folk i kommunene Tjeldsund, Evenes og Gratangen opplever at deres naturlige senter i henholdsvis Harstad og Narvik er på «feil» side av fylkesgrensen.
Det tyngste momentet er likevel at triangelet Narvik-Harstad-Sortland er Nord-Norges tettest befolkede område og bør høre hjemme i samme region. Når Lofast kommer vil både Harstad- og Narvikområdet «dras» enda tettere mot Lofoten og Vesterålen, noe som også taler for at Nordland kan ekspandere i nord.
Og alle vil jo være nordlendinger?