Det er påstanden til Marianne Haukland (H). Hun får støtte av SVs Anita Håkegård Pedersen som er ansatt på UiT Campus Alta. Begge stiller seg undrende til leserinnlegget fra leder i Finnmark Ap, Ingalill Olsen, som blant annet kunne leses på altaposten.no tirsdag.

– Høyere utdanning i Finnmark er ikke en bløff, slik Olsen hevder, sier Haukland og slår fast:

– Den nye strukturen har gjort Finnmark til  en spennende alternativ for ungdom.

Føler seg lurt

– Jeg opplever ikke at sammenslåingen har gitt mindre lokal administrativ styring, og at ledelsesfunksjoner flyttes til Tromsø. De administrative endringene er etter mitt syn fornuftige, og vil gi mer effektiv drift uten at finnmarksprofilen svekkes, sier Håkegård Pedersen til Altaposten.

Høyres andrekandiat på Stortingslista, Marianne Haukland, går langt tøffere i rette med Olsen:

– Hun føler seg lurt, hevder hun. Jeg føler tvert om at hun ønsker å lure velgerne, ved å male en løgn og kalle den blå-blå. Finnmarksfakultetet var aldri ment som et varig navn på et fakultet i akademia og ble endret i 2015 til Fakultet for Idrett, reiseliv og Sosalfag (IRS)

– Bra for Finnmark

I 2012 var Haukland studentpolitikere og en del av studentparlamentet ved UiT. Hun husker den dagen rektor Jarle Aarbakke kom til studentene og spurte oss om tillatelse til å slå sammen Universitetet i Tromsø med Høyskolen i Finnmark.

– De skulle søke om tillatelse fra regjeringen om å slå seg sammen. Han fikk én oppgave av studentene. At studentene på det nye universitetet skulle får det bedre. Bedre studiekvalitet og høyere undervisningskvalitet. Dette trur jeg Jarle Aarbakke sammen med Sveinung Eikeland lyktes med.

Haukland viser til et innlegg fra nevnte Sveinung Eikeland som fra posisjonen ved Høgksolen i Finnmark førte institusjonen inn som en del av UiT. I debattinnlegget 26. desember, «Vi har laga spor», tok Eikeland for seg hva som har skjedd med høyere utdanning i Finnmark.

– Dette burde leses av Ingalill Olsen og flere av hennes tilhengere.  På fire år har UiT gått fra 234 ansatte i Finnmark til 284 i dag.  Fra 5-6 stipendiater for fire år siden til godt over 20 i dag. Og det er flere studenter i år i Hammerfest og Alta, nærmere 100 flere i Alta enn for 3-4 år siden. Søkertallene er  doblet og det kommer flere internasjonale studenter. Er det dette Ingalill mener er en stille demontering av lokalsamfunnene i Finnmark?

Finnmarks fakultetet i ny drakt

Haukland avviser bildet FAp-lederen tegner der Finnmarksfakultetet er lik den gamle Høyskolen i Finnmark og Campusene i Finnmark.

– Å bruker en navneendring på selve fakultetet som paraply for en systematisk nedleggelse av Finnmark blir helt feil. Campusene i Finnmark lever i beste velgående og opplever stor vekst og tilstrømming, forklarer Høyre-politikeren og legger til:

– Årsaken til at man kalte det nye fakultetet i Finnmark Finnmarksfakultetet var  simpelt det at studietilbudet var særlige for den tidligere Høyskolen. Men dette var et midlertidig navn. For de som ikke vet; fakultetet hadde studietilbud innenfor sosialt arbeid, turisme, friluftsliv og idrett. Derfor ble navnet endret i 201 til Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag. Forkortet til IRS-Fak. Disse styres fra Finnmark men har studenter også ved andre UiT-campuser i Nord-Norge.

For øvrig opplyser hun at  i Finnmark er det fire andre fakulteter representert disse dekker fagområdene pedagogikk, økonomi og administrasjon, ingeniørfag og helsefag. Institutt for lærerutdanning og pedagogikk rekrutterer studenter, det selv om  fakultetsledelsen ligger i Tromsø. I dag er det fortsatt 58 ansatte i Finnmark som jobber på dette instituttet.

– Jeg mener vi skal være stolte av den utviklingen vi har sett innenfor høyere utdanning i Finnmark og være takknemlige for våre studietilbud. Det gir økt tilgang til kompetanse for nærings- og arbeidsliv i Finnmark.

Svartmaling

Andrekandidaten for Finnmark Høyre går hardt ut mot Ingalill Olsens forsøk på å tegne et bilde av fusjonen ble en fiasko for Finnmark.

– Ingalill Olsen ønsker at denne fusjonen mellom UIT og Høyskolen i Finnmark skal svartmales. Men vi i Høyre skal ikke la henne gjøre dette og heller løfte fram de positive ringvirkningene og økningen i studietilbud i Finnmark. Dette er et eksempel på svartmaling og dobbeltkommunikasjon som Ap ikke lenger holder seg for gode til. Olsen og andre som henne ønsker at alle endringer i Finnmark skal bli sett på som noe negativt. Er dette slik svartmaling og tåkeprat vi kan forvente av Ap i Finnmark i alle saker fremover?