Hadia Tajik: Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim
Hadia Tajik svarer på åpent brev fra den tidligere tvangsgiftede «Jeanette», som spør om Tajiks ekteskap med «en vantro» har tatt fra henne troen.
— Er du fremdeles muslim ifølge Islamsk lov eller er du en vantro? Har mannen din konvertert? Kan vi da kalle det snikislamisering av Norge?
Det er ett av mange spørsmål som tidligere tvangsgiftede «Jeanette» stiller i et åpent brev til Aps nestleder.Brevet fra Jeanette, som på egen Facebookside oppgir at hun i perioden 1999- 2008 var konsulent i Human Rights Service (HRS), er publisert via HRS nettsted og spredd i sosiale medier.
— Du er en rollemodell, en viktig rollemodell, derfor er ditt svar av største betydning, skriver Jeanette.
I et åpent svarbrev kommenterer Hadia Tajik en rekke spørsmål. Og i et lengre intervju med Aftenposten svarer hun på mange spørsmål om både tvangsekteskap og arrangerte ekteskap..
Vil ikke brette ut privatlivet
— Blogginnlegget er nå så mye delt og har nådd en så bred del av offentligheten, at jeg har lyst til å svare henne direkte, sier Ap-politikeren.
- Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim. Det er også alt vi kommer til å si om vår tro og vårt ekteskap. Begge deler er offentlig kjent, skriver hun i svaret.
Ektefellen Stefan Heggelund tvitret i går formiddag at han ikke har konvertert og at han synes spørsmål om konvertering burde blitt rettet til ham, ikke til ektefellen.
Les også:
Hjemme diskuterer de bare «hvor sokkene skal ligge»
Aftenposten har forsøkt å få Jeanette i tale, og Tajik stiller gjerne opp i dobbeltintervju. Men ifølge Rita Karlsen i HRS ønsker neppe Jeanette det. Karlsen oppgir heller ikke hennes kontaktinformasjon eller fulle navn. Aftenposten har forsøkt å få kontakt via hennes kjæreste, men er da blitt vist tilbake til Karlsen.
Arrangerte ekteskap kan være ukultur
Et intervju fra 2012 der Hadia Tajik ga uttrykk for at hun prinsipielt mente at det å "arrangere ekteskap er like legitimt" som å forelske seg og gifte seg "på den måten", er utgangspunktet for spørsmål om hva hun mener om ulike typer ekteskap.
— Var ordet «like legitimt» godt ordvalg?
— Jeg sa setninger både før og etter denne setningen, og jeg har opptil flere ganger puttet setningen inn i en kontekst. Jeg har vært veldig tydelig på at jeg er mot alle former for tvang. Jeg er for frihet og for at grunnlaget for alle ekteskap må være frihet og fri vilje. At man likevel insisterer på å lese denne setningen på andre måter, handler da ikke om mitt standpunkt eller ting jeg har sagt.
- Antyder du at setningen misbrukes?
— Ja.
- Mange nordmenn ser på arrangerte ekteskap som ukultur. Hva sier du til det?
— Det skjønner jeg godt. Norge har jo en historie med arrangerte ekteskap som Camilla Collett bl.a. tok et tydelig oppgjør med. Man vet at det finnes arrangerte ekteskap som preges av underforståtte trusler og sosialt press som ikke alltid blir direkte uttalt. Det er ukultur – og det gjelder uansett om det er norsk forhistorie eller nyere norsk tid, der unge mennesker opplever forventninger om at foreldrene eller familie skal kunne bestemme på deres vegne, sier Tajik.
Mange betaler høy pris for frie valg
Men hun gir uttrykk for at det er stor forskjell på å være kritisk til arrangerte ekteskap, å påpeke at det er gråsoner mellom tvang og ikke-tvang og til å slå fast at alle arrangerte ekteskap er tvangsekteskap, slik "Jeanette" antyder i brevet.
— Det beskriver ikke virkeligheten særlig godt, sier Ap-nestlederen.
- Vil du si det er enkelt for muslimske jenter i Norge å gifte seg borgerlig med en ikke-muslim, slik du har gjort?
— Du vil få ganske ulike svar på det spørsmålet, men mange vil kunne fortelle at man betaler en ganske høy pris for det.
- Har du selv opplevd det?
— Nå handler hele denne diskusjonen om hva av private spørsmål det er rimelig at jeg svarer på. Dette er et slikt spørsmål som jeg ikke trenger svare på.
Økonomisk uavhengighet er avgjørende
- Men er det lettere for deg som kjent norsk kvinne i politikkens elitesjikt enn for mange andre muslimske jenter med pakistansk bakgrunn?
— Det er klart at jo flere ressurser man har, desto sterkere står man, sier hun og påpeker at økonomisk uavhengighet var en forutsetning for at norske kvinner i sin tid kunne bryte patriarkatet. Hun mener det er like relevant for nåtidens kvinner med innvandrerbakgrunn.
-Det alene er ikke nok, men det er av avgjørende betydning, sier hun.
- Tror du mange muslimske norske jenter gifter seg mot sin vilje?
— Det finnes helt klart noen som gjør det, dessverre.
- Hvordan vil du beskrive det – et utbredt problem eller et lite problem?
— Det er et problem, og det må vi ta tak i. Men det å avkreve fra meg at jeg skal fortelle fra mitt privatliv, er ikke måten å ta tak i det på, sier hun og sikter til Jeanettes brev.
Ordet «vantro» brukes på svært stygg måte
- Er det et problem at noen i det muslimske miljøet i Norge lett stempler noen som vantro på grunn av livsvalg de gjør?
— Vantro er i norsk sammenheng et veldig gammelmodig begrep. I muslimsk sammenheng brukes det om folk som er frafalne eller ikke-muslimer og på en svært stygg måte. Det er skjellsord. I deler av verden – men ikke uten videre i Norge – er begrepet å regne som en dødsdom.
- Men sitter det litt for løst?
— Det er mange skjellsord som sitter for løst i Norge. «Hore« sitter løst. «Vantro» sitter for løst. Til og med «jøde» blir brukt som et skjellsord både av muslimer og ikke-muslimer – så det generelle svaret er ja. Men å gå derfra til å trekke en linje til det muslimske miljøet i Norge, det er det ikke grunnlag for å gjøre. Jeg møter mange progressive, velintegrerte muslimer som gjennom sine livsvalg og sitt daglige virke tar et oppgjør med denne typen begreper.
- Føler du at det er en kampanje mot deg i enkelte miljøer?
— Det tenker jeg ikke på. Når jeg blir stilt politiske, prinsipielle spørsmål, svarer jeg selvsagt på dem. Hva andre sier om meg, har jeg ikke kontroll over. Hva jeg svarer tilbake, og hvordan jeg reagerer på det, har jeg derimot kontroll over.
De syv mest sentrale punktene i brevvekslingen
Slik svarer Hadia Tajik på syv av de mest sentrale spørsmålene/påstandene i den åpne brevvekslingen dem imellom:
1. Jeanette: Er du fremdeles muslim ifølge islamsk lov eller er du en vantro? Har mannen din konvertert? Kan vi da kalle det snikislamisering av Norge? Er slik «tvungen» konvertering bare noe vi i Norge må akseptere?
Tajik: Slik er det: Jeg er muslim. Min mann er ikke muslim. Det er også alt vi kommer til å si om vår tro og vårt ekteskap. Begge deler er allerede offentlig kjent. "
2. Jeanette: Er det sære regler for kun deg som får sin kjærlighet, kjærlighet som er strengt forbudt for alle andre muslimske jenter?
Tajik: Svaret på det er nei. Jeg arbeider for at alle mennesker skal kunne ta selvstendige, frie valg. Det er derfor jeg er med i Arbeiderpartiet. Så tror jeg ikke antagelsen din om at «alle andre muslimske jenter» lever med forbud, er riktig. Noen gjør det, andre ikke. Noen blir tvunget inn i ekteskap. Det strider mot alt jeg står for. Andre gifter seg med George Clooney, som Amal Alamuddin. Det er jeg glad for.
3. Jeanette: Har du ikke lest Koranen eller bare funnet ut at reglene ikke gjelder deg? Min tolkning – og erfaring – er at Islams kvinnesyn dytter voldtektsmenn på kvinner".
Tajik: I dette ligger det at bare en bokstavtro tolkning av Koranen er den rette. Det er jeg ikke enig i. På samme måte som en bokstavtro tolkning av Bibelen byr på uoverstigelige problemer i vårt moderne samfunn. Andre kan ikke definere min religion for meg. Jeg er født med et hode og liker å bruke det. Hvis Gud ikke er enig, blir Hun og jeg nødt til å snakke sammen. Lenge.
4. Jeanette: Men når du (...) forsvarer arrangerte ekteskap (som du vet er roten til alt ondt), men velger selv hva du måtte behage, er du ikke troverdig.
Tajik: Det er ikke riktig. Jeg forsvarer retten til å velge selv. Noen velger som meg. andre velger tradisjonelt. Like lite som jeg vil bli pådyttet andres verdier, vil jeg pådytte dem mine: I et ekte og fritt samfunn er det lov å være konservativ, ta tradisjonelle valg og søke råd og medvirkning fra sine foreldre. Det som ikke er lov er tvang, trusler, press og undertrykking. Så vil noen si: Hvor går egentlig grensen mellom arrangert og tvang? Grensen går her: Når den eller de som skal gifte seg, ikke vil. Det er de som har definisjonsmakten. Ingen andre.
5. Jeanette: Jeg har merket meg at du, Tajik, sjelden eller aldri blir kritisert for noe i offentligheten, du er den "veldig flinke, pene og fremadstormende unge damen med innvandrerbakgrunn" (...) Men du er også en rollemodell, en viktig rollemodell, derfor er ditt svar av største betydning.
Tajik: I brevet ditt skriver du at jeg er rollemodell. Det setter jeg pris på.
6. Jeanette: Du dolker alle i ryggen ved å late som om du har rett på privatliv i en handling knyttet til enorme globale holdninger og konflikter, demokrati og frihet.
Tajik: Jeg later ikke som. Jeg mener det sterkt. Alle mennesker, politikere, offentlige personer og vanlige mennesker har rett på et privatliv. Hvis det er noen som ser meg som en rollemodell og et forbilde, vil jeg gjerne si til dem: Du har rett på et privatliv. (...)Foreldrene dine kan ikke ta det fra deg ved å fortelle deg hvem du skal gifte deg med. Heller ikke pressen eller debattanter i det offentlige rom, kan ta det fra deg ved å avkreve detaljerte svar om livet ditt. Du eier deg. Du setter grenser. Og vil du ha min støtte på veien til dine valg, så får du den. Når som helst.
7. Jeanette ... når du dytter Koranen på alle muslimer og ikke-muslimer ...
Tajik: Som en referanse til den kjente, norske humoristen Per-Inge Torkelsen, som en gang sa: "Gi barna brennevin før idretten tar dem", kom jeg med en alternativ spissformulering(...) "Gi ungdommene en Koran før ekstremistene tar dem". (...) Poenget mitt var, og er, at unge mennesker som vet mest mulig om sin egen religion er mindre sårbare for andres ekstreme, islamistiske propaganda. Det er jeg ikke alene om å mene. Fagfolk på feltet er enig. "
