EU gir Norge spesialbehandling i Brexit-forhandlingene
EU har bestemt at Norge skal få særbehandling under forhandlingene med britene om Brexit.
– Vi har faktisk fått mer enn vi først ble lovet, sier EU og EØS-minister Frank Bakke-Jensen til Aftenposten.
– Vi kommer til å bli holdt løpende orientert, og vi kan komme med innspill, men vi sitter ikke direkte med i forhandlingene. EU har strukket seg langt, sier Bakke-Jensen.
Det han sikter til er EUs opplegg for åpenhet rundt Brexit-forhandlingene.
«Tredjelandspartnere (spesielt EØS) og internasjonale organisasjoner vil bli oppdatert etter behov av EU-forhandleren om fremdriften i forhandlinger med Storbritannia», heter det i retningslinjene fra Det europeiske råd, som er gjengitt i EU-EØS nytt som utgis av Stortinget.
Norge og de to andre EFTA-landene Liechtenstein og Island, er gjennom EØS-avtalen med i det indre markedet. De 30 landene, 27 EU-land og tre EFTA-land, som dette vil omfatte etter britenes uttreden, vil fortsatt være et område med fri flyt av arbeidskraft, varer, kapital og tjenester. Ettersom Island og Liechtenstein er så små, er det i realiteten Norge som får de store fordelene.
Løpende orientert
Da EUs sjefforhandler Michel Barnier var i Norge i vinter, slo han fast at EØS-landene skal få være tett på prosessen, men statsråd Bakke-Jensen mener at Norge har fått mer enn det Barnier lovet.
EU har også slått fast at de overgangsordninger britene og EU enes om, kan Norge slutte seg til om de er interessert.
Stortingsrepresentant Svein Roald Hansen (Ap) sier at han synes det er naturlig at EØS-landene får denne særbehandlingen.
– Vi utgjør tross alt 3/30-deler av EUs indre marked, sier han til Aftenposten.
Hansen er Aps EU-politiske talsmann og sier at i møte med Europa-parlamentarikere merker en også at parlamentarikerne fra EØS-land behandles på like fot, selv om man bare er observatører.
Bakke-Jensen viser til at EU bruker EØS-rådsmøtene for å informere EØS-landene. En avtale mellom EU og britene skal være på plass i mars 2019. Den norske ambassaden i London kommer til å bli styrket, men statsråden vil ikke si noe om hvor mange ekstrastillinger som kommer.
Forhandlingene mellom EU og Storbritannia skal etter planen starte i uke 25, som begynner med 20. juni.
EU-opposisjonen følger med
I Norge følges Brexit-forhandlingene tett også av dem som er imot EØS-avtalen. Senterpartiets nestleder, Ola Borten Moe, er blant dem som har spådd at Brexit kan bety slutten for EØS, fordi det vil vise at det er et alternativ til EØS og fullt medlemskap.
Selv om Norge kan slutte seg til EUs avtaler om det indre markedet, vil det være en rekke avtaler som Norge og Storbritannia må forhandle separat.
Travelt for britene
Financial Times skrev nylig at britene, etter at de er ferdige med å forhandle med EU, skal reforhandle minst 759 avtaler.
Dette er avtaler som spenner fra luftfartsavtaler verden rundt til fiskeriavtaler med Norge.
- Disse problemene må Norge løse bilateralt med Storbritannia etter Brexit
Det store spørsmålet som først skal løses i forhandlingene mellom EU og britene er statusen til borgerne fra Storbritannia som bor, jobber eller studerer i et av de 30 EØS-landene og disse landenes borgere som er i Storbritannia.
Hva skjer med briter i Norge?
Det bor rundt 20.000 nordmenn i Storbritannia og 14.500 briter i Norge. EØS-avtalen gir fri innreise og innenfor visse rammer rett til jobb og utdanning. Etter Brexit vil disse rettighetene bortfalle. Ordningen med trygderettigheter opphører.
Utdanning i Storbritannia vil ikke lenger automatisk gi autorisasjon i Norge. Det slår ut for yrkesgrupper som elektrikere, helsepersonell, lærere og barnehagepersonell. Pasienter som mottar helsetjenester i Storbritannia, vil ikke få refusjon etter EØS-reglene. Forbrukervernet som er etablert i EØS, bortfaller for Storbritannia.
