Stortingspresidenten anklages for å ha holdt tilbake informasjon

Kontrollkomiteen på Stortinget anklager stortingspresident Olemic Thommessen (H) og presidentskapet for å ha holdt tilbake informasjon den skulle hatt.

Stortingspresident Olemic Thommessen.

Aftenposten sitter på brevet Kontroll- og konstitusjonskomiteen har sendt presidentskapet. I det 10 sider lange brevet kommer komiteen med uvanlig sterk kritikk av stortingspresidenten og presidentskapet.

Blant annet må komiteen «konstatere at Stortinget fattet et lovvedtak uten å kjenne til vesentlige opplysninger i saken.»

I brevet mener komiteen det er «oppsiktsvekkende at en særskilt melding fra et eksternt kontrollutvalg for Stortinget, fremsendt etter EOS-lovens hastehjemmel, ble holdt tilbake i syv uker

Komiteen mener behandlingen av saken er helt spesiell, den «kjenner ikke til at en melding fra et eksternt tilsynsorgan noen gang er blitt behandlet på en slik måte av Stortinget. Presidentskapet oppfordres til å kommentere dette nærmere».

Komiteen synes det er lett å forstå at presidentskapet ikke ønsket oppmerksomhet om uenigheten med EOS-utvalget, men slår fast «at dette ikke kan begrunne at Stortingets forretningsorden skulle fravikes, eller at presidentskapet satte seg i komiteens sted under sakens gang i Stortinget

– Jeg har ikke vært borti noe så alvorlig i min tid på Stortinget, og har heller ikke hørt om noe så alvorlig etter krigen, sier Per Olaf Lundteigen (Sp) som sitter i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, til Dagbladet.

Granskning av hemmelige tjenester

Bakgrunnen for saken er at Stortinget nedsatte et utvalg - Solbakken-utvalget - som skulle granske det såkalte EOS-utvalget. EOS-utvalget er Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene. I denne granskningen skal det være to forhold komiteen reagerer på.

  1. Stortingspresidenten skal ha bedt EOS-utvalget se bort fra sin taushetsplikt overfor granskerne uten at det var lovhjemmel for dette. EOS-utvalget mente derimot det var behov for en lovhjemmel.
  2. Presidentskapet skal ha sittet på en såkalt særmelding om dette fra EOS-utvalget i syv uker før resten av Stortinget og kontrollkomiteen ble varslet.

– Grunn til spørsmål

– Det er riktig at en enstemmig kontrollkomite har sendt et slikt brev til stortingets presidentskap. Vi fant grunn til å stille disse spørsmålene, sier komiteleder Martin Kolberg (Ap) til Aftenposten.

Han vil ikke gi noen karakteristikker av alvorsgraden i saken.

Ber om forklaring

Nestleder i komiteen, Michael Tetzschner (H), sier de har sendt brevet til presidentskapet for å få en forklaring på hva som har skjedd.

– Dette kan være en unødvendig feiltagelse. Men hvis EOS-komiteen opplever det slik at presidentskapet ville gi den en uhjemlet dispensasjon fra taushetsplikten, så er det noe vi må gjennomgå, sier han til Aftenposten.

Til Dagens Næringsliv sier han at det «forbundet med ubehag å sende et slikt brev».

– Men vi må passe på at kanalene for EOS-utvalgets informasjon til Stortinget fungerer som de skal, sier han.

EOS-leder: Ville forsikre oss om lovgrunnlag

Lederen for EOS-utvalget, Eldbjørg Løwer, sier til Aftenposten at den saken som nå er kommet opp, er en sak mellom kontrollkomiteen og presidentskapet.

– Vi ønsket å forsikre oss om at lovgrunnlaget var i orden. Vi mente det trengtes en en egen lovhjemmel for at evalueringsutvalget skulle kunne se i våre arkiver. Den fikk vi etter hvert, og da var vi fornøyd, sier Løwer. Hun fremholder at det var viktig for dem å beholde et godt tillitsforhold til de hemmelige tjenestene.

Hun bekrefter at presidentskapet var uenig i at det var behov for en egen lovhjemmel for å gi dispensasjon fra taushetsplikten.

– Presidentskapet kan ikke på denne måten, uten et uttrykkelig stortingsvedtak om å dispensere fra eget reglement, legge beslag på en sak innkommet til Stortinget, heter det i brevet komiteen sendte presidentskapet onsdag og som NTB har fått tilgang til.

Surr i arkivet?

Komiteen stusser også på måten meldingen fra EOS-utvalget er håndtert på i arkivet. Ifølge DN antyder komiteen at presidentskapet fysisk kan ha fjernet hastemeldingen og de viktige vedleggene fra ekspedisjonskontoret:

«Selv i arkivet i Stortingets ekspedisjonskontor, som ellers har arkiveksemplarer av alle innkommende meldinger, mangler arkiveksemplaret. Meldingen har vært mulig å søke opp digitalt ved ekspedisjonskontoret, men vedleggsoversikten er fjernet fra meldingen og selve vedleggene forefinnes ikke når meldingen ikke er arkivert fysisk», skriver komiteen.

– Var belastende

Komiteen antyder også at saken ble behandlet så spesielt fordi innholdet i informasjonen «var belastende» for presidentskapet.

Komiteen mener stortingspresidenten kan ha brutt Stortingets forretningsorden og ber om å få tilgang til all korrespondanse om saken og kommentarer fra stortingspresidenten.

Både NTB og DN får opplyst at stortingspresidenten ikke kan kommentere saken fordi brevet ikke er behandlet i presidentskapet.

Til Dagbladet sier stortingspresidenten imidlertid at han mener det ikke er grunnlag for den kritikken komiteen retter mot presidentskapet.

– Det var presidentskapets ansvar å nedsette utvalget og gi mandatet, og også legge de formelle rammene for utvalgets arbeid. Dette ble gjort etter grundige vurderinger, sier Thommessen til Dagbladet, og legger til:

– Presidentskapet mener det ikke er grunnlag for den kritikken komiteen kommer med, og vil gjøre rede for dette i sitt svar til komiteen.