Silje ble frisk ved å tegne og male. Kunstterapi brukes stadig mer i Norge.

Silje Sønsterud Olsen (35) klarte ikke å snakke om hvordan hun hadde det. Hun fikk en uro i kroppen, som også ble en spiseforstyrrelse. Kunstterapi hjalp henne til å bli frisk.

– Jeg tenkte at hele greia var en slags hippie-terapi. Jeg hadde ikke lyst til å dele det jeg tegnet med terapeuten eller snakket om tegningen, forteller Silje.

I et stort lyst rom på Oslo universitetssykehus sitter Silje og tegner på et hvitt papir. Hun er omgitt av bokser med akrylmaling, fettstifter, kullstifter og leire.

Kunstterapeut Ingalill Johnsen sitter på avstand, mens Silje tegner et stort øye i et ansikt med sterke farger.

Det første Ingalill Johnsen ber pasientene sine om, er å tegne seg selv som et tre.

Det som skjer da, er grunnen til at Norge snart skal rulle ut en helt ny utdanning:

Mastergraden i kunstterapi som universitetet Oslo Met tilbyr til høsten, blir den første i Norden.

Uroen ble spiseforstyrrelse

– I 20-årene trodde jeg at følelsesrelaterte problemer måtte løses ved å diskutere fornuftige løsninger, forteller Silje.

Tilbake i kunstrommet som skulle bli så viktig, åpner Silje opp om hva som ble nøkkelen for henne.

– Da jeg kom hit, var jeg redd for å slippe noen inn på meg, sier hun.

– Jeg forsto ikke hva tegning og maling hadde med mine problemer å gjøre, eller hvordan det kunne hjelpe meg.

Men da pasientbehandlingen begynte, fikk hun et ark og fargeblyanter foran seg på bordet.

Å snakke om kunsten hun laget, ble en brobygger for å snakke med andre.

– Jeg delte stadig mer om meg selv via tegningene. Fordi jeg ikke klarte å snakke om noe, fikk jeg en uro i kroppen. Den uroen ble en spiseforstyrrelse for meg.

– For meg har kunstterapien handlet om å koble på følelsene i kroppen og formidle dem via kunstuttrykk.

Men er kunstterapi nok for å bli frisk?

Vil utdanne flere kunstterapeuter

Ingalill Johnsen er utdannet i England. Der er kunst-psykoterapeut en registrert yrkestittel. Og flere forsker på hvordan kunstterapi kan hjelpe i terapi.

Johnsen er ikke i tvil.

– Kunstterapi kan være fullverdig psykoterapi og eneste behandling i en tilfriskning, er hennes konklusjon.

– Terapien hjelper mange, både dem som har vansker med å finne ord og dem som lett snakker seg bort fra seg selv og sine følelser, sier Ingalill Johnsen.

Ved Oslo universitetssykehus går pasientene blant annet til lege og ernæringsfysiolog i tillegg.

– Faget kunstterapi er i vekst i Norge, særlig innen psykiatri, sier Johnsen.

Masterstudiet vil bygge på bachelorgrader innen helse eller pedagogikk.

– Kunstterapi er en kombinasjon av psykologi og kunst som virker sammen, sier professor i kunstterapi Mimmu Rankanen ved Oslo Met.

– Å se på kunst, føles tryggere og mindre påtrengende for pasienten enn bare å skulle snakke. Når man tar med kunst inn i en terapisituasjon med pasient og terapeut, da blir terapien annerledes.

– I kunstterapi ser vi på kunsten først, og så kan man litt etter litt begynne å snakke, forklarer hun.

Forteller hvordan de har det inni seg

Alle som begynner i kunstterapi på Gaustad får i oppgave å tegne seg selv som et tre. Det gjør de både når de begynner, og når de slutter.

– På slutten av behandlingen tegner pasientene ofte trær med kraftigere røtter og kanskje en frodigere krone. Kunstterapien inviterer pasienten til å fortelle hvordan de har det inni seg, på andre måter enn ved å bruke ord. Det kan være lettere å beskrive en dårlig dag med sort kull utover et papir, enn med ord, sier Ingalill Johnsen.

– Hva kommer det av at kunstterapi åpner opp for å snakke?

– Behovet for å bli sett og forstått er vesentlig for alle. Å lage kunst kan være til stor hjelp for dem som strever med å uttrykke det som sitter fast inni dem. Når de «legger det ut» på papiret, får de ofte sagt ting som er smertefulle, som de skammer seg over eller ikke vil erkjenne, sier kunstterapeuten. Hun legger til:

– Kunsten blir noe utenfor en selv. Det skaper distanse. Det gjør det mulig å få sagt noe som er vanskelig.

Slik ble Silje frisk

Det tar mange år å bli frisk av en spiseforstyrrelse. Silje husker at hun var skeptisk i den første kunstterapi-timen.

– Jeg tok et A4-ark og tegnet en blå sirkel i midten. Jeg tenkte «nå har jeg ikke sagt noen ting». Men terapeuten syntes tegningen sa mye.

– Hva mente jeg med blåfargen? Den var trist og ensom. Hun tok meg på alvor.

Etter hvert forsto Silje at man kan fortelle mye ved å tegne eller male.

– Jeg tenker ikke så mye når jeg tegner eller maler. Det er deilig. Vi begynte å snakke mer. Etter hvert kom vi inn på utfordringer i livet mitt, sier hun.

Men med mye behandling og mye innsats ble hun frisk.

Etter terapiårene tok hun mastergrad i sosiologi. Nå jobber hun som seniorrådgiver i Spiseforstyrrelsesforeningen.

– Jeg løfter frem pasientgruppens stemme overfor helsetjenesten og politikere, sier hun.

Hjemme er tegneblokken alltid lett tilgjengelig.

– Å tegne er nødvendig for meg nå. Det gir meg ro, sier hun.