Regjeringen og Ap er uenige om selvkjørende biler, jernbanereform og veibygging. Dette er tilbudene de vil gi deg.

Vinner Arbeiderpartiet høstens valg, kan Eirik Sivertsen komme til å endre kraftig på Ketil Solvik-Olsens planer for norsk biltrafikk, veier og jernbane.

Nordmenn foretar nå 5600 millioner reiser i året – bare i Norge.

Det betyr i snitt 1000 reiser i året på hver nordmann, jobb og fritid inkludert.

Helt avgjørende for fremtidens reiser blir utviklingen på områder som selvkjørende biler, veiutbygging og jernbane.

Men dagens samferdselsminister Ketil Solvik-Olsens og hans hovedutfordrer, Aps Eirik Sivertsen, ser ulikt på hvordan utfordringene skal møtes.

1. Slik tror de selvkjørende biler endrer hverdagen

Med Eirik Siverstsen kan noe av den planlagte hovedveiutbyggingen droppes, takket være fordelene ved selvkjørende biler. Ketil Solvik-Olsen tror det blir stikk motsatt.

Eirik Sivertsen:

– Jeg er en stor teknologioptimist. Selvkjørende biler og digitalisert transport kan kutte klimautslipp, redusere investeringsbehovet i infrastruktur, gi like høy eller høyere mobilitet og gi kjempeskritt mot null omkomne i trafikken.

– Tar du bort mennesket fra kjøringen, kunstig intelligens gjør det bedre og tryggere måte enn vi selv, spørs det om vi i fremtiden vil ha like mange privatbiler.

– Den planlagte utbyggingen av hovedveier kan altså reduseres?

– Ta E18 vest for Oslo: Hvis vi kan unngå å investere milliardene som prosjektet legger opp til, og samtidig forbedre mobiliteten, er det helt åpenbart at det er interessant å diskutere det. Men først vil jeg understreke at mobiliteten skal opprettholdes. Jeg ser på mobilitet som et gode, som også fremmer økonomisk effektivitet.

Ketil Solvik-Olsen:

– Å tilpasse veiene til nye typer transport er noe av det viktigste vi gjør i vårens store transportplan. Mer automatisert og autonomisert trafikk gir fantastiske muligheter. Det vil styrke kollektivsatsingen og svekke folks behov for eget kjøretøy.

– Folks reisevaner vil endre seg, men ikke fordi vi bruker pisk. Ønsket om privatbil vil forsvinne i takt med at mobiliteten ordnes av autonomisert kollektivtransport, som gir billigere løsninger. Bildelingstjeneste tas videre fra dugnader i borettslag til profesjonelle bilutleiere og bilindustri.

– Blir det da behov for mindre veiutbygging?

– Jeg tror ikke det. Noen mener at vi ikke trenger å bygge mer vei, for nå kan selvkjørende biler pakkes tettere sammen. Men en del veier er i så dårlig stand at de må utbedres for å kunne brukes av autonome kjøretøy. Et autonomt kjøretøy må sannsynligvis ha en bedre veistandard enn den vi har i dag.

– Blir det flere eller færre biler med fremtidens transport?

– Det blir sannsynligvis færre biler rent fysisk, men flere kjørte kilometer. Støy og arealknapphet forsvinner ikke med autonome kjøretøy. Enda mindre om selvkjørende biler blir kjørende tomme rundt i Oslo, fordi vi kutter parkeringsplasser. Da skaper du bare mer trafikk. Hvor trivelig blir det å være syklist eller gående om masse kjøretøyer krysser frem og tilbake ved hvert kryss?

• Her får du svar på spørsmålene dine om selvkjørende biler: Sjåføren sitter og leser bak førersetet mens vogntoget hans dundrer av sted på motorveien.

2. Ap vurderer å torpedere Regjeringens vei- og jernbanereform - men har de egne løsninger?

Regjeringen har opprettet et nytt veiselskap og innfører konkurranse på jernbanen. Ap synes begge løsninger er dårlige. Men vil de reversere endringene? Og har de egne løsninger?

Eirik Sivertsen: «Det kan bli en mellomløsning»

– I dag kan jeg ikke svare på hva som vil skje med Nye Veier og de nye jernbaneselskapene. Vi var imot begge reformene. Men staten skal vedstå seg sine forpliktelser. Vi skal ikke skape usikkerhet om kontraktene som er inngått med entreprenører om vi overtar.

– Aps velgere vil vel vite om dere vil reversere reformene?

– Jeg tror velgerne er mer opptatt av at vi skal videreføre samferdselsløftet enn hvordan det gjøres. En mulighet er å videreføre Nye Veier, om kostnadene ved å legge ned er større enn gevinstene. Det kan være at noen av prosjektene er kommet så langt at det er uhensiktsmessig å legge ned. En annen mulighet er at Nye Veier avvikles og flyttes inn i Veivesenet. Det kan også bli en mellomløsning.

– Det samme vil gjelde jernbanen. I vårt alternative budsjett valgte vi å opprettholde Jernbanedirektoratet og Bane Nor. Men helst ønsker vi en mer integrert jernbane, der ett selskap tar et helhetlig ansvar.

– Vil dere avvikle den planlagte konkurransen på jernbanen?

– Jeg betrakter jernbanen langt på vei som et naturlig monopol. For meg er det åpenbare svakheter ved å bruke markedsmessige mekanismer for effektivisere jernbanen økonomisk.

– Storting etter storting har vært enige om at måten norsk samferdsel har vært styrt på, har vært feilslått og utilstrekkelig. Er det ikke på tide å tenke nytt?

– Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Jeg mener absolutt at vi må tenke fundamentalt nytt når vi transporterer personer og varer, som med digitalisering. Men å tenke nytt handler ikke bare om nye bokser i et organisasjonskart.

Ketil Solvik-Olsen: «Ap har ingen problemer med Bybanen»

– Ap-leder Jonas Gahr Støre skrøt nylig av den utenlandsk driftede bybanen i Bergen. Der du har noen måneders opplæring av fører om bord og ikke halvannet, som for lokførere i Norge. Han hadde ingen problemer med det. Men han har problemer med private som skal kjøre tog. Dette synes jeg er rart.

– Jernbanereformen betyr fortsatt full statlig styring og eierskap til jernbanen, men den gir klarere ansvarsfordeling og en ryddigere organisering. Konkurranse vil gi et bedre tilbud. Nye Veier gir raskere og mer omfattende hovedveiutbygging, og lavere kostnader. Erfaringene så langt er veldig gode.

3. Heftig krangel om InterCity jernbaneutbygging

Moderne dobbeltsporet jernbane skal stå klar mellom Oslo og Fredrikstad, Tønsberg og Hamar i 2024. Eller? Arbeiderpartiet anklager Regjeringen for å ha mistet momentet.

Eirik Sivertsen: De varsler utsatt InterCity

– Regjeringen signaliserer at planlegging av InterCity kan bli utsatt. (Sivertsen viser til dokument foran ny nasjonal transportplan der det heter: «Noe lavere planfremdrift enn omtalt i NTP, ferdigstilling er målsatt til 2024 og 2030, målsetting må vurderes ved rullering av NTP»)

– Dermed signaliserer de at det kan bli behov for å skyve på InterCity. Man kan ta inn en slakk på planlegging, men å utsette kan også bety at man legger en felle for seg selv.

– Dere garanterer at det ikke skal bli noen brems i IC-planleggingen?

– Vi skal i alle fall i 2017 legge til rette for at vi skal holde fremdriftsplan for 2024 og 2030.

• InterCity kan gi byer og områdene rundt et kjempeløft. Hønefoss vil bli et nytt Lillestrøm. Eller «en ny vestkantbydel for Oslo».

Ketil Solvik-Olsen: Bevilgningene er i rute

– Teksten Sivertsen viser til, er ikke noe annet enn hva enhver regjering sier når de evaluerer NTP. Alle prosjekter er oppe til diskusjon. Det vi har oppdaget, er at de rødgrønne kraftig underestimerte kostnadene ved å realisere InterCity-prosjektene.

– Men kan dere ikke lenger love at indre InterCity står klart i 2024?

– Det kommenterer jeg ikke. Da forteller jeg hva som ligger i NTP. Den er vi ikke ferdig med. Det jeg kan si, er at vi bare i 2017 vil bruke cirka like mye penger på å planlegge IC som de rødgrønne skisserte at det ville være behov for fra 2018 til 2023. Vi bruker altså vanvittig mye mer penger på dette prosjektet enn de rødgrønne noen gang hadde planlagt å gjøre.

– Men er dere i rute med InterCity eller ikke?

– Vi er i rute med bevilgningene til de planene som er vedtatt. Samtidig er det vanvittig at Ap ikke la noen plan for ny jernbanetunnel under Oslo. Det er jo et av de viktigste grepene for bedre jernbanetilbud for landet.

(Solvik-Olsen og Sivertsen er intervjuet hver for seg)