Ketil Solvik-Olsen og Aps Eirik Sivertsen ga ulike spådommer om selvkjørende biler. Her er dommen fra transportforskerne
Arbeiderpartiet åpner for å droppe flere store veiutbygginger fordi førerløse biler tar mindre plass. Nå sier Transportøkonomisk institutt at de tvert imot kan gi mer trafikk.
Transportøkonomisk institutt (TØI) sier også at de største effektene av selvkjørende biler tidligst kommer ut på 2030-tallet.
Dette fordi det tar lang tid å skifte ut personbilene.
Derfor kan førerløse biler gi mer trafikk:
- Ulempene ved å kjøre bil reduseres. Det kan få flere til å skaffe seg bil.
- Tomkjøring med selvkjørende kan bli betydelig. Når de har satt av passasjerer, skal de finne parkeringsplasser – som i fremtiden skal ligge godt utenfor bysentrum.
- Selvkjørende biler – som også vil være utslippsfrie – kan føre til mer spredt bosetning i Norge. Fordi folk aksepterer lengre reisevei som følge av lavere reisekostnader.
Det som kan endre denne utviklingen, er at flere velger å reise kollektivt.
- Alle de forlokkende egenskapene til tross:
Nordmenn er skeptiske til selvkjørende biler, fortalte Aftenposten onsdag.
Solvik-Olsen traff litt bedre enn Arbeiderpartiet
Rapporten Betydningen av ny teknologi for oppfyllelse av nullvekstmålet ble først omtalt av NRKs nettavis sent tirsdag kveld.
Tidligere i vår kryssintervjuet Aftenposten Kjetil Solvik-Olsen (Frp) og Arbeiderpartiets samferdselstopp, Eirik Sivertsen, om fremtidens veitrafikk og jernbane.
Begge er tilhengere av selvkjørende biler. Solvik-Olsen mente det ville bli færre biler, men flere kjørte km alt i alt. Han så behov for mer veiutbygging.
Sivertsen sa at selvkjørende biler, blant annet fordi de kan kjøre tettere på veiene, gir mulighet til å revurdere flere store planlagte veiprosjekter, også E18 vest for Oslo.
Han mente også at selvkjørende biler vil være et betydelig innslag i trafikkbildet allerede i 2020.
TØI mener i motsetning til Solvik-Olsen at det kan bli flere biler, men gir ham rett i spådommen om at selvkjørende biler vil kreve betydelige investeringer i selve veinettet.
«Byområder med mer omfattende veinettverk får et høyere investeringsbehov i veiinfrastruktur, og det vil kreve betydelige investeringer å legge til rette for autonome (førerløse) kjøretøy,» skriver TØI i rapporten.
Selvkjørende biler kan redusere investeringsbehovet i infrastruktur.
Eirik Sivertsen (Ap)
Et førerløst kjøretøy må sannsynligvis ha en bedre veistandard enn den vi har i dag.
Ketil Solvik-Olsen (Frp)
Har også målt effekt av bildeling
I tillegg til å se på selvkjørende biler har TØI forsøkt å måle effekten av at folk deler på bil, i stedet for å ha hver sin.
Dette tror TØI at kan være effektivt, men primært i byområder med godt utbygd kollektivtilbud. I byområder der tilbudet er dårligere, vil deling kunne bli en direkte konkurrent til kollektivtransport, spesielt hvis det handler om selvkjørende biler, mener TØI.
Hva når man bestiller transport med mobiltelefonen?
«Mobility as a service» (gjerne forkortet MaaS) er en tjeneste som skal gjøre folk i stand til å bestille transport mellom to steder på mobiltelefon, og få tilbud om ulike typer transport.
For at dette skal redusere privatbilbruk må tilbudet fremstå som klart bedre enn det å ha egen bil. Kollektivtilbudet må være så bra at det kan dekke det meste av reisebehovet, mener TØI.
- Neste år kan du bestille en elektrisk selvkjørende buss i Oslo via app. Det hevder Ruter.
Bussene skal i første omgang testes innenfor et område i Oslo eller Akershus som et prøveprosjekt.
- Kunstig intelligens: smart eller skremmende? To forskere stilte spørsmålet i en kronikk i Aftenposten tidligere i vår.
