Færre bør ta opp fag, og det må bli lettere å komme raskt i gang med studiene
Vi vurderer å begrense muligheten til å forbedre karakterene etter videregående.
Snart tikker tilbud eller avslag om plass ved universitet og høyskoler inn på telefonen til rundt 140.000 søkere. For noen oppfylles en drøm, for andre er skuffelsen stor. For mange er det starten på flere år med venting på ny sjanse i ordinær kvote.
Utdanningsvalg er personlig. Men et opptakssystem bør veie individuelle interesser mot hva som gagner utdanningsinstitusjonene og samfunnet på en best mulig måte.
I april 2021 nedsatte regjeringen opptaksutvalget, som skal foreslå et system som balanserer dette bedre enn i dag.
Norge har i internasjonal sammenheng et svært liberalt regelverk når det gjelder å ta opp fag på nytt og på nytt for å forbedre karakterene. Samtidig har poenggrensene økt kraftig på mange studium de siste årene.
Denne kombinasjonen fører til at mange bruker mye tid på å ta opp fag istedenfor å gjøre seg mer kompetent for arbeidslivet.
Uten å forskuttere hva utvalget kommer til å innstille til regjeringen i desember, vil jeg legge frem noen prinsipper som vi jobber etter.
Kvalifiserte skal komme raskere i gang
Samfunnet har et stadig økende behov for arbeidskraft med høy kompetanse, og da er det viktig at unge som ønsker det, begynner på høyere utdanning rett etter videregående. I dag bruker mange unødvendig lang tid på å komme i gang med utdanningen sin.
For noen søkere skyldes dette at karakterkravene er så høye at de må bruke flere år på å sanke tilleggspoeng i kombinasjon med å forbedre karakterene sine som privatist. Det vil være lønnsomt både for samfunnet og for individet at flere kommer fortere i gang.
I nabolandene har blant annet andre opptakskriterier og begrensninger i bruk av privatisteksamen. Utvalget vurderer om lignende ordninger bør innføres i Norge.
De best kvalifiserte skal få studieplass
I de fleste tilfeller er karakter fra videregående opplæring det mest treffende kriteriet for å vurdere hvem som best lykkes som student. Karakterer viser summen av kompetanse i flere teoretiske fagområder over en lengre tidsperiode.
Sammenhengen mellom gode resultater fra videregående og gjennomføring i høyere utdanning er godt dokumentert. Likevel finnes det grunner til å supplere med andre opptakskriterier, noe vi har fått flere innspill om.
For noen utdanninger kan relevant erfaring, personlige egenskaper og egnethet være et supplement, siden resultater fra videregående ikke gir treffende informasjon om hvem som er best kvalifisert. Dette gjelder særlig typiske kunst- og idrettsfag, men kan også gjelde andre profesjoner.
Det kan også være grunner til å gjøre unntak fra prinsippet om at de best kvalifiserte søkerne skal på plass. Kjønnsbalanse i arbeidslivet og tilgang til kvalifisert arbeidskraft i distriktene er blant dem.
Søkere skal få en ny sjanse
Det bør være mulig å forbedre rangeringsposisjonen sin etter fullført videregående. Vi mener likevel at mulighetene til dette bør være mer begrenset enn i dag.
Søkere til studier med høy konkurranse og få plasser bruker betydelige ressurser på å forbedre karakterene sine og samle tilleggspoeng hvis de ikke kommer inn på første forsøk. Det gir en klar fordel til unge med foreldre som kan støtte dem økonomisk.
Det må lages enklere og mer effektive måter å vise forbedret kompetanse på. En løsning vi har sett på, er å supplere karakterbasert opptak med standardiserte opptaksprøver som gir alle mulighet til å konkurrere på like vilkår.
Vi får mange tilbakemeldinger som viser tillit til opptakssystemet, og at det oppfattes som både rettferdig og oversiktlig. Det er vi opptatt av å bevare.
Samtidig mener utvalget at det er rom for forbedringer av et system som har stor betydning for den enkeltes fremtid og for arbeidslivet og samfunnet vårt.
