Listhaugs metode | Tove Karoline Knutsen
Den tidligere justisministeren og nåværende nestleder i Frp har gjort det til en livsoppgave å bedrive den rene vendetta mot Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Hva er det som får en norsk politiker i et regjeringsbærende parti til å agere slik Sylvi Listhaug gjør?
Vendetta mot Støre
Den tidligere justisministeren og nåværende nestleder i Frp har gjort det til en livsoppgave å bedrive den rene vendetta mot Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.
Selv når hun kritiserer Aps politikk, velger hun å gyve løs på Jonas personlig med skammelige og nedrige karakteristikker. Tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, har rett når han kritiserer Listhaug for å ha brakt en retorikk inn i det politiske ordskiftet som både er uvanlig og uønsket.
Listhaug og de farlige ordene | Per Edgar Kokkvold
Flyktningkrisen
Sylvi Listhaug forsvarer seg med å vise til flyktningkrisen for tre år siden.
Da Aps landsmøte i april 2015 gikk inn for at Norge skulle ta imot 10.000 kvoteflyktninger over to år, skjedde det etter sterk appell til nasjonene fra FNs høykommissær om å bidra i en svært kritisk situasjon.
I mai samme år kom et bredt forlik i Stortinget, der et flertall av partiene, inkludert regjeringspartiet Høyre, vedtok at Norge skulle ta imot 8.000 kvoteflyktninger.
Listhaug hevder at det var Jonas Gahr Støre personlig som «inviterte» 10.000 flyktninger til Norge. Den tidligere justisministeren påstår i fullt alvor at dette var årsaken til at det et halvt år senere åpnet seg en ny flyktningrute gjennom Russland og inn i Norge over Storskog.
Vel kan det tenkes at menneskesmuglerne følger godt med på hva som skjer internasjonalt på dette feltet, men denne koblingen er det rene vås. Det får være måte på hvor utkrøpen inhuman vår hjemlige innvandringsdebatt skal tvinges til å være.
Det Listhaug ikke gjorde
Listhaug bedyrer hardnakket at hun slett ikke tenkte på Utøya da hun postet den grusomme Facebook-meldingen om at Arbeiderpartiet er mer opptatt av terroristers sikkerhet enn av det norske folk.
Det var snarere Jonas Gahr Støre og hans folk som rotet det til med å «trekke Utøya-kortet», forklarer Listhaug. Selv så hun altså ikke at budskapet i meldingen lå tett opptil 22. juli-terroristens ideologiske tankegods.
Man kunne i hvert fall ha forventet at daværende justisminister slettet posteringen straks hun så hva som kom av hets og trusler mot unge overlevende fra Utøya i kjølvannet av meldingen.
Men det gjorde hun ikke. Og det er problemet. For oss alle. Listhaugs metode er det vi aller minst trenger i en krevende tid.
