Erna og Bent, la oss slutte med misvisende politikerspråk om helsekøer | Torgeir Micaelsen og Tove Karoline Knutsen

a2e15e97-881e-14ad-55e6-2dc306ee43e1.jpg

«Helsekøene er på vei ned» gjentar Erna Solberg og Bent Høie til stadighet. Hva snakker de om, egentlig?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I offisiell helsestatistikk brukes ikke ordet «helsekø». Det heter «antall ventende» og viser ganske enkelt til hvor mange som på et gitt tidspunkt er henvist fra fastlege og som venter på utredning for behandling ved et sykehus.

Hvorfor snakker ministrene om «helsekøer»?

Slikomtaler Norsk Pasientregister et av statsministerens yndlingsuttrykk:

«Vi gjør oppmerksom på at antall ventende totalt påvirkes av flere forhold og er alene ikke et godt mål på behandlingskapasitet».

Norsk Pasientregister ligger under Helsedirektoratet og er en av regjeringens egne faginstanser. Så hvorfor snakker statsminister og helseminister om «helsekøer», når det er behandlingskapasitet som betyr noe? Bruker de misvisende uttrykk med vilje?

Det kan se slik ut. Og vi mistenker at dette skjer fordi man antar at folk ikke skjønner forskjellen på vente liste og vente tid . De to ministrene syns nok at «helsekø» er et bedre politikerord. Da kan man fremstille det hele som noe negativt, noe regjeringen gjerne vil skryte av å kunne løse.

Men la oss slutte med misvisende politikerspråk, Erna og Bent. Dette handler om tid, om den tiden du som pasient må vente, ofte i en situasjon preget av angst og uvisshet. Derfor bør vi snakke om det som betyr noe, nemlig ventetiden for den enkelte pasient, og, ikke minst: hvorfor ventetiden går ned, år for år?

Hvorfor nevner ingen 2010?

Statistikk fra Norsk Pasientregister viser at ventetiden for all pasientbehandling, både innen somatikk, rus og psykiatri, har gått jevnt nedover siden 2010. Det er ikke tilfeldig at den positive utviklingen som helseministeren skryter av startet nettopp dette året. Det er heller ikke tilfeldig at Bent Høie ikke nevner det samme årstallet med et eneste ord.

I 2005 fikk den nye helseministeren Sylvia Brustad en svær ryddejobb i fanget. Det skjedde etter at en Høyre-dominert regjering hadde prioritert de store pengene på skattelette for de mest velstående, godt hjulpet av støttepartiet Frp.

Sykehusene hadde pådratt seg store underskudd, økonomien var helt ute av kontroll. Da den borgerlige regjeringen i 2004 så hvor det bar, innførte man attpåtil et «tak» på antall pasientbehandlinger i sykehusene, for å bremse utviklingen.

Stoltenberg-regjeringens krevende ryddesjau

Oppryddingen måtte Stoltenberg II-regjeringen ta, noe som blant annet førte til økte ventetider i pasientbehandlingen.

Fem år tok ryddesjauen, men i 2010 hadde sykehusene endelig orden i budsjettene igjen – takket være solid egeninnsats fra de ansatte og sykehusene selv. Men det hadde ikke gått uten Stoltenberg II-regjeringens kraftige økning av sykehusbudsjettene. Og fra 2010 begynte nedgangen i ventetidene – eller «helsekøen», som regjeringen stadig snakker om.

Ny teknologi nødvendig for ytterligere nedgang

Det er et klart mål at ventetidene skal fortsette å synke. Det vil blant annet kreve solid investering i bedre kommunikasjonsverktøy, dersom vi skal lykkes.

Det var Stoltenberg II-regjeringen som startet arbeidet med nye digitale løsninger for fornuftig IKT— bruk i pasientbehandling og helseforskning. Man skulle tro at det var stor enighet om en slik satsing, men slik har det ikke alltid vært.

I hele sin opposisjonsperiode drev Erna Solberg og Bent Høie en innbitt kamp mot en IKT-satsing de påsto var et alvorlig anslag mot personvernet. Det får være et pluss i margen at de etter hvert har tatt til fornuft, men det må være lov å peke på at dagens regjering først og fremst kan vise til gode resultater når de bygger videre på den forrige regjeringens politikk.

Regjeringens egne prosjekter kollapser

Når det gjelder Solberg-regjeringens egne politiske ideer går det heller dårlig. Høyres store ideologiske privatiseringsprosjekt,«fritt behandlingsvalg», har kollapset totalt.

Reformen skulle ifølge Bent Høie fjerne både «helsekøene» og behovet for private helseforsikringer.

Arbeiderpartiet, Helsedirektoratet, fagmiljøer, fagforeninger og regjeringens nåværende støttepartier KrF og Venstre, advarte sterkt mot ideen. Men ordningen startet opp, og status etter to og et halvt år er et administrasjonsforbruk på 40 millioner kroner og kun 92 pasienter behandlet. Kjøp av private helseforsikringer har økt med 300 millioner kroner siden 2013. Ikke helt som lovet, altså.

Faktiske forhold tåkelegges

Et annet mislykket påfunn fra denne regjeringen er såkalt «statlig finansiering» av eldreomsorgen, som norske kommuner ble invitert med på.

Kun syv kommuner ble igjen etter de fleste trakk seg før fristen. For et par dager siden kom nyheten om at også Tønsberg kan være på vei ut, etter at det ble klart at kommunen risikerer å tape opptil 44 millioner kroner på opplegget.

Men Fremskrittspartiets store prestisjereform skal tydeligvis fortsette, koste hva det koste vil.

Det er for øvrig satt av 156 millioner kroner til ordningen, som har møtt unison motstand. Vi ser nå en regjering som er villig til å bruke misvisende argumentasjon for å tåkelegge de faktiske forhold, og som sløser bort fellesskapets midler på mer byråkrati og administrasjon for å innføre prestisjeprosjekter som ikke fungerer.

Feilslåtte privatiseringspåfunn

De blåblå partienes løfter om hvordan mer privatisering skulle ordne opp i alle problemer, har vist seg å være skrift i sand. Det er faktisk fellesskapets helsetjeneste, de offentlige sykehusene, som hver eneste dag er på plass for å gi god behandling og hjelp til norske pasienter og brukere. Det er her ressursene må settes inn, Erna og Bent, og ikke på ytterligere feilslåtte privatiseringspåfunn og enda mer skattelette til de som har mest fra før.

Twitter: @TorgeirM

Her er mer å lese om ventelister og prioriteringer:


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Lyst til å skrive? Les denne først: