Det er ikke Thorbjørn Jagland som har ansvar for korrupsjonen i Europarådet | Ingjerd Schou

Hvem skal anklages? Hvem skal ta ansvar? Denne gangen er det de folkevalgte i Europarådet. Ikke generalsekretær Thorbjørn Jagland.

Aftenposten har de siste dagene satt mistanken om korrupsjon i Europarådet på agendaen. Dette er prisverdig, men de bommer dessverre når det gjelder plassering av ansvaret. På lederplass gikk avisen langt i å legge ansvaret på generalsekretær Jagland.

• Jagland ble grillet om korrupsjonsskandalen: – Det er et forsøk på å få oppmerksomheten bort fra hva saken handler om, kontret han

Stortinget har valgt ti kvinner og menn fra ulike partier til å representere Stortinget i Europarådets parlamentarikerforsamling. Norge er ett av 47 land som utgjør Europarådet.

Den norske delegasjonen har de siste årene, i motbakke, arbeidet for å få en uavhengig kommisjon til å gjennomgå alle rykter og mistanker om korrupsjon i Europarådet – gjennomgå det at noen har forsøkt å skjerme land og styringsmakter for brudd på menneskerettigheter og fått gjenytelser for dette.

Rapporten bekreftet det vi fryktet

Det lyktes til slutt, men med skjør margin. Rapporten, som ble fremlagt søndag 22. april 2018, bekreftet nettopp det vi fryktet.

Enkelte parlamentarikere har brutt de etiske retningslinjer og latt seg bestikke – den konkluderer med at det er sterk mistanke om «korrupsjonslignende virksomhet». Den slår også fast at Europarådets parlamentarikerforsamling har organisatoriske svakheter som gjør organisasjonen sårbar for korrupsjon, blant annet alvorlig mangel på åpenhet rundt nominasjonsprosesser.

Utgangspunktet for at rapporten kom i stand, var anklager om korrupsjon knyttet til valgobservasjon og rapportering på menneskerettigheter og demokrati i Aserbajdsjan.

• Sterk mistanke om korrupsjon i Europarådets parlamentarikerforsamling: Flere nåværende og tidligere medlemmer av Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) har med stor sannsynlighet drevet med korrupt virksomhet til fordel for Aserbajdsjan, konkluderer en granskningskommisjon

Rapporten har høy troverdighet

Granskingsarbeidet har pågått i en periode på nær ti måneder. Kommisjonen har bestått av Sir Nicolas Bratza (tidligere president i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, fra Storbritannia), Jean-Louis Bruguière (tidligere dommer med erfaring fra anti-terrorsaker, fra Frankrike) og Elisabeth Fura (tidligere dommer i menneskerettsdomstolen i Strasbourg, fra Sverige).

Selv om kommisjonen ikke har hatt anledning til å drive normal etterforskning, og således oppfordrer nasjonale myndigheter til å rettsforfølge de enkeltpersonene som impliseres, er det ingen tvil om at de har gjort et grundig arbeid og at rapporten har høy troverdighet.

Alle partigruppene har svin på skogen

Det at det har foregått korrupsjon i Europarådet er et problem for oss folkevalgte å løse, ikke for generalsekretær Jagland. Selv om politikere kommer og går etter valg, er det vårt ansvar. Alle partigruppene har svin på skogen – og både våre internasjonale og nasjonale partiorganisasjoner, regjeringer og parlamenter må sjekke om de har tilstrekkelig regelverk og håndtering på plass.

Hittil i prosessen har vi som norske politikere sterkt medvirket til at både partiledere og tidligere president i Europarådets parlamentarikerforsamling har måttet forlate sine posisjoner. Ikke bare en, men flere. Selv var jeg den første til å signere mistillitsforslaget mot tidligere president Pedro Agramunt, som måtte trekke seg i oktober 2017.

Krevende opprydding

Oppryddingen har vært nødvendig, men krevende. Motstand er bare fornavnet på beskrivelsen av situasjonen. Det har i altfor lang tid vært, og er fortsatt, folkevalgte i Europarådet som ikke ønsker at korrupsjonsproblemet skal tas tak i. Hvis noe lignende hadde foregått i Norge, ville det vært førstesidestoff i ukevis. Det er på tide at kollegene i parlamentarikerforsamlingen setter seg inn i hva som er Europarådets mandat og hvorfor de er her, fremfor først og fremst fremme egne og nasjonale agendaer.

Generalsekretæren er ansvarlig for sekretariatets arbeid overfor Ministerkomiteen, der regjeringen er representert. Han er naturligvis ikke overordnet parlamentarikerne. Det er oss selv, og ikke Jagland dette dreier seg om.

Politisk koker det ned til at noen land er mer utsatt enn andre og at enkelte folkevalgte beskytter korrupte regimer for egen vinnings skyld.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.