Heimevernet i omstilling
Aftenposten kommenterer i en leder 27. november forsvarsministerens redegjørelse om utviklingen i Heimevernet. Det blir fremstilt som om Heimevernet endres uten forankring i Stortinget.Heimevernet er i omstilling, utvikling og oppbygging, sammen med resten av Forsvaret. Forankringen i Stortinget ligger i vedtaket om langtidsplan for Forsvaret for perioden 2005–2008. Reformen ga Heimevernet en ny struktur og oppgaver opp mot et endret trusselbilde.
Ny struktur
Heimevernets nye struktur består av en innsatsstyrke på inntil 5000 soldater på høy beredskap, en forsterkningsstyrke på 25000 og en oppfølgingsstyrke på 15000 soldater. Innsatsstyrken skal bestå av frivillige på kontrakt i hvert heimevernsdistrikt, de skal gis fra seks til 20 dager ekstra trening årlig, og spesielt ivareta behovet for evne til raskt å kunne samle styrker.
Sterkt kritisert
Nedleggelsen av HV 016 er sterkt kritisert. Hvilke tropper innsatsstyrkene skulle bestå av, var klokelig nok ikke nærmere omtalt i langtidsproposisjonen. Det er et fagmilitært ansvar, og de ulike troppetypene spenner fra skarpskyttere, kystmeldeposter, jegere, kontrolldykkere, patrulje-hunder, bording, sanitet, stab, innsats og 016-troppene. De fem 016-troppene ble tidlig innlemmet i innsatsstyrkene og utgjør i dag om lag fire prosent av disse.
Det er denne stortingsbehandlingen som ligger til grunn for omstillingene, også i Heimevernet, i tråd med Heimevernslovens pgf 2, som Aftenposten viser til.
Fagmilitær
Det som ikke er like selvsagt, er at en liten del av innsatsstyrken, under 200 personer av 5000, når det er ferdig oppbygd, fortsatt skal ha en egen organisering, bedre utstyr og mer trening enn de øvrige. Her har altså generalinspektøren for HV og Forsvarssjefen kommet til at de ressursene dette beslaglegger, er bedre anvendt om de brukes på hele innsatsstyrken. Det er en fagmilitær, og ikke en politisk vurdering.
Aftenposten kaller på lederplass de protester vi har sett mot Forsvarssjefens beslutning som «uten sidestykke i nyere norsk forsvarshistorie». Ja, heldigvis. For det er utrivelig å se at det som er de best trenede og mest erfarne av HV-soldatene driver lobbyvirksomhet ved å sende rundt mengder av graderte dokumenter via e-mail og på papir, og true med å gå rettens vei.
Dette er uttrykk for holdninger vi nødig vil se innenfor det norske Forsvaret. Derfor er det merkelig at Aftenposten overhodet ikke synes å reagere på dette.
