Regjeringen styrker beredskapen | Anders B. Werp
Regjeringen har tatt erfaringene og anbefalingene etter 22. juli på dypeste alvor. Kunnskapen om dette burde være på plass i Aftenposten.
Det nærmer seg femårsdagen for 22. juli. Sårene er fortsatt dype. Erfaringene og lærdommen fra den mørke sommerdagen i 2011 ble dyrekjøpt. Som Gjørv-kommisjonen påpekte, sviktet myndighetene i én av sine kjerneoppgaver – å beskytte samfunnet.
Trygghet i hverdagen og styrket beredskap er ett av Solberg-regjeringens viktigste satsingsområder. Forpliktelsen og ansvaret for å gjøre vårt ytterste for å forhindre en ny terroraksjon er fulgt opp gjennom en rekke konkrete grep. Aftenpostens leder 12. juli forsøker å så tvil om regjeringen Solberg innser alvoret.
Lederartikkelen overser på uforklarlig vis det faktum at regjeringen har iverksatt flere tiltak for å styrke sikkerhet og beredskap enn noen annen regjering.
Uhyggelige påminnelser
Regjeringen har tatt erfaringene og anbefalingene etter 22. juli på dypeste alvor. Terroraksjoner i Europa og andre deler av verden gir en uhyggelig påminnelse om hvor viktig dette er.
Arbeidet med å forebygge, forhindre og håndtere mulige terroraksjoner berører mange departementer og samfunnsområder. Det berører enkeltmennesker og organisasjoner. Det dreier seg om en lang rekke lovendringer, budsjettøkninger, arbeid med holdninger, omorganiseringer og reformer.
Kunnskapen om dette burde være på plass i Aftenposten. Likevel brukes arbeidet med beredskapssenter og våpenlov som bakteppe for å snakke ned regjeringens svært omfattende arbeid med et kraftig løft på beredskapsområdet.
Ingen annen regjering i nyere tid har fått så mye, kraftig og berettiget kritikk for sitt manglende arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap som den rødgrønne regjeringen.
Særdeles dårlig arbeid
Arbeidet med et nasjonalt beredskapssenter er kraftig forsinket grunnet særdeles dårlig arbeid fra den foregående regjeringen. Saken har også en annen og alvorlig tilleggsdimensjon. Det har nemlig fremkommet at daværende justisminister Faremo allerede i mars 2013 ble informert om at det ikke var sannsynlig at et beredskapssenter med de ønskede funksjonene kunne la seg realisere innenfor den angitte arealrammen.
Likevel ble ikke Stortinget informert, selv om vi senere samme vår arbeidet med og la viktige premisser for arbeidet med senteret. Etter min mening er dette så alvorlig at det burde vurderes å åpne kontrollsak.
Gjørv-kommisjonen anbefalte lovforbud mot halvautomatiske våpen. Det er ikke klart om de mente både pistoler, rifler, hagler og luftvåpen. Avgrensningen var uklar.
Samtidig arbeider EU med innstramminger i sitt våpendirektiv. Dette vil trolig få konsekvenser for vår egen lovgivning. Derfor er det naturlig å se denne prosessen i sammenheng med Regjeringens påbegynte gjennomgang av vår egen våpenlov.
Arbeidet med sikkerhet og beredskap er ikke noe som avsluttes. Det er et vedvarende arbeid. Samfunnet, teknologien og truslene er i stadig endring.
Den totale sikkerhet kan aldri oppnås. Men vi må gjøre vårt ytterste for å ivareta statens viktigste oppgave, nemlig sikkerheten for landets borgere. Det gjør Regjeringen.
22. juli-kommisjonen ville forby halvautomatiske våpen. Fem år etter terroren er lite skjedd
Forbud mot halvautomatiske våpen er bomskudd | Vidar Nilsen
- Gjørv-kommisjonen manglet faglig kompetanse
Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
på Facebook og Twitter
