Bienes historie: Maja Lundes debut er av internasjonalt format

«Bienes historie» er preget av dyktig håndverk hele veien gjennom.

Maja Lunde: Bienes historie (Aschehoug)

Bier er i vinden som aldri før. Tidligere i år kom Laline Paulls roman Biene, i 2007 kom animasjonsfilmen Biefilmen og i 2002 kom Sue Monk Kidds bestselgende roman Bienes hemmelige liv, for å nevne noen biesuksesser av nyere dato.

I sin første roman for voksne tar Maja Lunde utgangspunkt i det skremmende, men dessverre hyperaktuelle fenomenet kubekollaps, Colony Collapse Disorder, CCD, en betegnelse for når bifolk plutselig dør eller forsvinner fra kuben.

Hvordan ser en verden uten bier ut?

Tre historier

Romanen utspiller seg på tre plan tidsmessig og geografisk, og vi møter tre ulike jeg-fortellere: Åttebarnsfaren William, en biolog og frøhandler fra 1850-tallets England som forsøker å utvikle bedre bikuber. George, en birøkter fra nåtidens USA som bekymret er vitne til at stadig flere kolleger mister koloniene sine.

Endelig møter vi kinesiske Tao, som lever i en dystopisk fremtidsverden, i en verden uten bier, etter at det store, økologiske sammenbruddet har funnet sted. Tao livnærer seg ved å pollinere planter og frukt for hånd, et yrke som er blitt et nødvendig ledd i produksjonen av menneskeføde.

I sentrum for hver historie står ikke bare bier, men også det vanskelige forholdet mellom foreldre og barn. William vil så gjerne beundres av Edmund, sin eneste sønn, samtidig som han er blind for de syv døtrenes beundring. George ønsker at sønnen Tom skal ta over gården, mens Tom på sin side har andre ambisjoner. Tao mister sin lille sønn, Wei-Wen, under mystiske omstendigheter og legger ut på en farefull reise for å finne ham.

Særlig forholdet mellom George, som aldri synes å finne de rette ordene, og den mer akademisk anlagte Tom, er rørende skildret og skarpt observert.

Ambisiøst

Blant ungdomsforfatterne har fremtidsdystopier lenge preget høstlistene, også i Norge. Hos voksenforfattere er det derimot sjeldnere kost. Maja Lunde er kanskje debutant i denne sammenhengen, men hun er ingen novise i faget, og har mange års erfaring som manusforfatter for TV og som, nettopp, barne— og ungdomsforfatter.

Bienes historie er preget av dyktig håndverk hele veien gjennom. Språket er solid og gjennomarbeidet, og hver historie har sin særegne tone.

Vekslingen mellom de tre historiene flyter fint, og vi beveger oss ubesværet mellom de ulike stemmene, selv om alle a-endelsene i kapitlene om George føles noe påtatt. Språklig holder Lunde seg ellers på den trygge siden. Flere dristige og mer uventede språklige bilder ville ha løftet romanen til et enda høyere plan, litterært sett.

Slutten var vel også uten de helt store overraskelsene, selv om trådene fiffig veves sammen. Det virker som om Lunde ikke alltid våger å stole på leserens medskaperevne, og derfor noen ganger faller for fristelsen til å overforklare.

Allerede solgt til Tyskland

Men bevares. En debutant som er dristig nok til å spenne opp et stort, episk lerret, og attpåtil tar opp et brennbart og aktuelt tema, er ikke hverdagskost. Dette er en bok som vil fenge mange lesere, og ikke bare i Norge.

Boken er allerede solgt til Tyskland, og jeg vil tippe at dette bare er begynnelsen. For en anmelder kan det av og til føles som et tungt pliktløp å komme seg gjennom en bok, men denne gangengikk lesningen som en lek. Bienes historie er en imponerende debutroman, og det er bare å glede seg til neste bok fra Lundes hånd.