Når vi i påsken nyter påskeegg fra Freia, har vi bidratt til et lite stykke ødelagt regnskog

DEBATT: Ved at Norge fortsetter å importere soya fra Sør-Amerika, er vi med og opprettholder en industri som går på bekostning av mennesker og skog.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det nærmer seg påske og Freias påskeegg er i butikkhyllene. Når barn (og voksne) spiser (palmeolje) egg, vet de kanskje lite om at regnskog, dyr og insekter har gått tapt som følge av produksjonen.

Ødelagt regnskog

Eller at barn som bor i nærheten av palmeolje- og soyaplantasjer har fått medfødte misdannelser og kreft grunnet sprøytemidlene som brukes. Eller at urfolk har mistet sine hjem og landområder. Når vi i påsken nyter påskeegg fra Freia, har vi bidratt til et lite stykke ødelagt regnskog.

Det er imidlertid ikke påskeeggene som verst i klassen. Regnskog hogges i stor skala for å gjøre plass til soyaplantasjer, soya som Norge videre importerer til bruk i dyre- og fiskefôr.
Maten på middagsbordet vårt går på bekostning av et regnskog-område i Amazonas, som er nesten like stort som Norge, Sverige, Danmark og Finland til sammen. Klimagassutslipp (10-15 prosent av verdens globale klimagassutslipp skyldes hogging av regnskog), sykdom, konflikter med urfolk og tap av uerstattelige arter: Det er mat med bismak det.

Forflytter seg

Nesten all soya som importeres til Norge, er sertifisert gjennom ordningen ProTerra. Men en økende etterspørsel etter soya til fôr og biodiesel legger press på skogområdene og gjør at problemet forflytter seg til andre regnskogland, ifølge Regnskogfondet.

Ved at Norge fortsetter å importere soya fra Sør-Amerika, er vi med og opprettholder en industri som går på bekostning av mennesker og skog. Sertifiseringsordningen har også blitt kritisert for manglende uavhengige kontrollinstanser, korrupsjon og hemmelighold.

I slutten av mars 2017 besøkte Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) Vestlandskonferansen i Stavanger. «Får jeg sitte som statsråd til 2050, vil eksport av fisk passere eksport av olje og gass», fastslo han. Norge er verdens største lakseprodusent og regjeringen ønsker å femdoble lakseproduksjonen i Norge innen 2050. Dette er en bra satsing, men det er viktig at bruken av soya ikke øker i takt med femdoblingen av produksjonen.

Finnes alternativ

Forskere etterspør kapital for oppstart av nye industrier og politiske reguleringer som kan favorisere bærekraftige fôrråvarer. Det finnes norske råvarer og teknologi som kan erstatte soya: Både brunalger, treflis, insekter, tang og tare trekkes frem av forskere som fullverdige alternativ. Dersom regjeringen sørger for nok midler til forskning og framstilling av alternativer til soya, kan satsingen på en femdobling av dagens lakseproduksjon skje uten bismak og uten regnskogen på samvittigheten.

Les også

Hvor farlig er egentlig palmeoljen?

Les også

Stadig flere fjerner palmeolje etter press fra forbrukerne

Forflytter seg

Nesten all soya som importeres til Norge, er sertifisert gjennom ordningen ProTerra. Men en økende etterspørsel etter soya til fôr og biodiesel legger press på skogområdene og gjør at problemet forflytter seg til andre regnskogland, ifølge Regnskogfondet.

Ved at Norge fortsetter å importere soya fra Sør-Amerika, er vi med og opprettholder en industri som går på bekostning av mennesker og skog. Sertifiseringsordningen har også blitt kritisert for manglende uavhengige kontrollinstanser, korrupsjon og hemmelighold.

I slutten av mars 2017 besøkte Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) Vestlandskonferansen i Stavanger. «Får jeg sitte som statsråd til 2050, vil eksport av fisk passere eksport av olje og gass», fastslo han. Norge er verdens største lakseprodusent og regjeringen ønsker å femdoble lakseproduksjonen i Norge innen 2050. Dette er en bra satsing, men det er viktig at bruken av soya ikke øker i takt med femdoblingen av produksjonen.

Finnes alternativ

Forskere etterspør kapital for oppstart av nye industrier og politiske reguleringer som kan favorisere bærekraftige fôrråvarer. Det finnes norske råvarer og teknologi som kan erstatte soya: Både brunalger, treflis, insekter, tang og tare trekkes frem av forskere som fullverdige alternativ. Dersom regjeringen sørger for nok midler til forskning og framstilling av alternativer til soya, kan satsingen på en femdobling av dagens lakseproduksjon skje uten bismak og uten regnskogen på samvittigheten.