Hilde Magnusson Lydvo: Småbarnsmor på tinget

Intervjuet ble foretatt i 2005

Småbarnsmor på tinget

Hilde Magnusson Lydvo ble valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet i høst. Tilliten kom ikke overraskende på familien, som i to år hadde planlagt hvordan de skulle organisere hverdagen med familieliv i Bergen og politikk i Oslo. For Hilde er dette en uproblematisk balansegang, men hun opplever at alle andre problematiserer og har en mening om familielivet deres.

 

Advokaten fra Voss har gjort en lynkarriere i politikken, i tillegg til at hun har rukket å få tre barn ved siden av praksisen sin som advokat ved Deloittes bergenskontor. Hun meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1997, mest for å få et voksennettverk da hun flyttet tilbake til Voss etter mange års jusstudier i Oslo, Bergen og København. Etter det har hun hatt en periode i kommunestyret, hun har vært politisk leder og nestleder i Hordaland arbeiderparti. Nå er det helt andre nettverk hun skal håndtere i justiskomiteen på Stortinget.

 

Eneste advokat på Tinget

Det var faktisk ikke til justiskomiteen Lyvo ønsket seg. Hun ville inn i sosialkomiteen for å jobbe for lokalsykehusene, psykiatrien og rusmisbrukerne. De som kjenner hennes politiske engasjement synes nok det er mer naturlig for henne å sitte i sosialkomiteen, selv om hun er den eneste advokaten på Stortinget, etter at Storberget ble utnevnt som justisminister. Hilde har alltid vært sosialt engasjert, og valgte i sin tid samfunnsfagslinja på gymnaset. Også jobbmessig liker hun best å ”hjelpe mennesker i deres hverdag”.

 

- Mitt samfunnsengasjement er ikke å jobbe som advokat for at folk skal få mindre skatt, sier 35-åringen bestemt. Når Advokatbladet spør henne om justispolitiske mål, nevner hun bedre vilkår for rusmisbrukere og kortere soningskøer. Dessuten vil hun ha flere politi synlig i gatene, slik at de får mer tid til oppsøkende arbeid blant ungdom.

 

- I Åsane er det 2 politimenn på vakt i helgene. De skal passe på 65.000 innbyggere. Det er klart at da kan man ikke gjøre mye forebyggende arbeid. Jeg er også opptatt av at de skal få det utstyret de trenger, slik at de kan være trygge i jobbene sine. En annen sak jeg ønsker å jobbe med, er tomtefesteloven. Intensjonen med tomtefesteloven var jo at det skulle bli lettere for menigmann å kjøpe tomten huset deres står på, men loven har åpnet for alt for mye skjønn. Dermed har tomtefesteordningen blitt enda mer advokatmat, og det var jo ikke meningen, sier Lydvo.

 

Hilde Magnusson Lydvo har spesialfag i avtalerett og forhandlingsteknikk fra København, noe som vil komme godt med i stortingspolitikken. Å ha erfaring som advokat mener hun vil bli svært nyttig, både fordi hun har et innblikk i samfunnet som ikke andre har, og fordi arbeidet som advokat har lært henne å vurdere sakene selvstendig.

 

- Jeg har som advokat lært at det alltid er to sider av en sak, og er ydmyk i forhold til å lytte til folk. Dessuten har jobben min forsterket inntrykket av hvor mye makt man har som advokat. En klient kan ringe et offentlig kontor i ukevis uten å komme gjennom til rette vedkommende. Når jeg ringer som advokat på vegne av klienten, kommer jeg gjerne gjennom med en gang. Er det rett? Man bør ha respekt for mennesker uavhengig av bakgrunn, fremholder hun.

 

Eneforsørger 

Lydvo er noe så sjeldent som eneforsørger for mann og tre barn. Det vil si, mannen hennes er kokk og arrangerer større selskaper 2-3 ganger i måneden. Ekteparet har tatt over gamle Voss pensjonat, de bor selv i praktvillaen fra 1922, leier ut tre hybler og til store selskaper. Jens Stoltenberg var den første som skrev i gjesteboka til Villa Helgheim, og det blir vel neppe siste gang sentrale arbeiderpartifolk lar seg traktere av Hildes ektemann i villaen. For familien Lydvo har det vært en god ordning å ha en hjemmearbeidende mann de siste 7 årene. Men, Hilde synes at det er merkelig at ektemannen bare har fått positive tilbakemeldinger på at han steller hjemme, mens mange har stilt kritiske spørsmål til henne.

 

- Jeg tviler på at en mann som har pendlet 3-4 dager i uka hadde fått så mange negative tilbakemeldinger. Ordningen gjør det enklere for meg, men det betyr jo at jeg har gitt fra meg heimen. Jeg vet ikke hva ungene har på seg i barnehagen. Mange jenter føler at hjemmet og permisjonen er deres. Det tror jeg er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Menn trenger å ha permisjonen hjemme alene, og ikke dra på ferie eller male hus. De bør se at det tar tid å administrere et hjem. Leste et sted at de hadde forsket på hvordan barn knytter seg til foreldrene, og konkludert med at barna knytter seg like mye til far. Mor er ikke uunnværlig, sier Lydvo som likevel ikke synes det har vært enkelt å kombinere jobb, politikk og familie.

 

- Klientene venter ikke på deg. Som selvstendig næringsdrivende er det veldig vanskelig, porteføljen kan jo ikke vente ett år. AP skal jobbe med å forbedre rettighetene til selvstendig næringsdrivende i forhold til permisjoner og forsikringsordninger fremover. Samtidig er det nesten bedre å jobbe selvstendig som kvinne, enn å jobbe under en autoritær sjef. Det som blir målt er ofte timene du er på jobben. Jeg har opplevd at noen har gått klokken halv fem, og sjefen har spurt om de bare jobber halvt. Flere ganger har jeg vært med på at sjefen har sendt mailer halv ett på natta. Hvilke signaler sender det? Småbarnsmødre blir ofte uglesett, men ingen er mer lojale enn dem. De vil ikke bytte jobb hvert annet år, og er takknemlig for å ha en stabil jobb, sier Lydvo.

 

Juss i genene

Bestefaren til Hilde var en kjent advokat på Voss, men faren hennes var militær og flyttet familien rundt i Norge. Det har gitt henne en ubestemmelig østlandsdialekt. Men, ungene snakker vossing. Kaia på 8 har imidlertid sagt at hun vil ”begynne å snakke litt Oslo” når de kommer på besøk. De har fått et eget rom i hovedstaden, og familien har jobbet for å gjøre dette til en positiv opplevelse for hele familien. Ubetenksomme mennesker rundt dem har imidlertid ikke gjort det så lett for familien å skape de gode forventningene.

 

- I 2 år har vi vært klar over at jeg kanskje kom inn på Tinget. Vi har planlagt alt lenge, men det har vært vanskelig at folk i så stor grad har hatt meninger om mitt liv. Selv to dager før valget kom noen bort til søstera mi og spurte om jeg nå virkelig var sikker på dette. Jeg synes nesten det er frekt å mene så mye om andres liv. Jeg er så lei av at folk spør om hvordan det skal gå med ammingen. Det har folk mast om siden før Henrik ble født. Nå er han 8 måneder og klarer seg fint uten pupp. Ungene mine er privilegerte. De har en forelder hjemme til en hver tid. Nå skal jeg jobbe fire dager og være hjemme i tre. Det blir en god løsning, men andre voksne har problematisert det veldig. En forelder kom bort til Kaia og sa at det var jo synd for henne at hun ikke fikk se moren sin så mye fremover. Da svarte Kaia at hun jo også skulle reise til Oslo en del, sier Hilde oppgitt.

 

Englelapskaus på julaften

Jula skal familien feire sammen med naboen. Da står det røkt pinnekjøtt og englelapskaus (fruktsalat) på menyen. Dessuten kommer nissen. Men, ungene får nok ikke de pakkene de ønsker seg. Dyre gaver som står øverst på ønskelisten blir erfaringsmessig ikke lekt med, så Hilde har kjøpt inn fornuftige leker og bøker. Julaften blir det både kirke og en tur på gravbakken. 2. juledag inviterer familien til et stort familieselskap. Da kommer det 13 søskenbarn fra 0-23 år, ett skikkelig ”tante pose- selskap”, skal vi tro Hilde. Familien har egen skog, og har allerede merket av det treet som skal stå og skinne i det 75 år gamle huset. Alle julegavene er allerede i hus, og Hilde er nesten sikker på hva hun selv får.

 

- Mannen min og jeg pleier å gi en bok til hverandre til jul, og ønsket er å få tid til å lese den gode boken. Ungene gleder seg mest til å feire jul sammen med noen andre. Dessuten er de veldig opptatt av nissen. De vet at han kommer ned gjennom pipa, og vi har satt ut julebrus til ham nede i kjelleren. De skjønner også at han ikke kan rekke over alle, og at han har en rekke hjelpenisser som trer støttende til. Håkon på fem var veldig bekymret for hva nissen gjorde dersom en av hjelpenissene døde, ler Lydvo.

 

3. juledag drar hele familien sammen med svoger, 5 barn og svigermor til Lazarote. 10. januar er hun tilbake på Stortinget igjen. Da begynner virkelig den rikspolitiske hverdagen, og Hilde er såre enig med advokatforeningens leder om at Stortinget må fokusere på å følge opp de lovene de vedtar.

 

- Jeg gleder meg mest til å komme ut og snakke med folk. Det er ikke uproblematisk å sitte i Oslo og synse om hvordan det er der ute. Det er slett ikke sikkert at de pengene vi bevilger kommer ut til lennsmannskontoret langt ute på den ytterste øy. Hver fjerde uke skal jeg jobbe i Hordaland og reise rundt i fylket for å få innspill. Det blir utrolig spennende, sier Lydvo før hun springer inn i stortingssalen for å avlegge sin stemme i en viktig sak.

 

Powered by Labrador CMS