OSLO: Muligheten til å ha mer laks og ørret i merdene står øverst på ønskelista for norske oppdrettere etter at Russland stengte grensene.

–Vi ser for oss er midlertidige løsninger som gjør at vi kan redusere utslaktingen, slik at oppdretterne får mer tid på seg til å finne nye markeder, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL).

Vil vurdere

Torsdag møtte Ystmark og de andre lobbytoppene i fiskerinæringen fiskeriminister Elisabeth Alsaker (H). På møtet fikk Aspaker en rekke innspill til hvordan hun bør bøte på Russland-stoppen. Ett av tiltakene hun vurderer, er å tillate mer fisk i merdene.

–Svaret fra oss er at vi trenger litt mer tid til å vurdere det. Vi er også veldig tydelige på at dersom vi skal gjøre det, må det være ut fra at miljøet og bærekraften tillater det, sier Aspaker til Adresseavisen.

–Hva er risikoen?

–Jeg kan ikke svare annet enn at vi må gjøre vurderinger ut fra hva miljø- og lusesituasjonen er. Det er de tingene vi fortløpende vurderer næringen i forhold til, og hva slags muligheter som finnes for å la den vokse videre, svarer Aspaker.

–Næringen er veldig tydelig på at det kun er snakk om noen måneder, eventuelt til og med 1. kvartal neste år. Det er tidsvinduet de trenger for å finne andre markeder og reorientere seg, framholder hun.

Vil vente til våren

Som Adresseavisen fortalte onsdag, har trønderske laksemerder aldri vært fullere i sommermånedene siden Fiskeridirektoratet opprettet registeret i 2005. Samtidig er problemet med lakselus større enn noen gang.

Myndighetene har satt et tak på 780 tonn laks per lokalitet i Midt- og Sør-Norge. I tillegg er det satt et tak for hvert enkelt oppdrettsselskap langs kysten. Det er dette taket som nå kan bli hevet.

Ystmark i FHL har ikke helt klart for seg hvordan dette skal skje i praksis.

–Vi skal gå noen flere runder internt i FHL for å finsikte våre innspill, sier han.

Selv om Russland i perioder har vært Norges viktigste laksemarked, er ikke situasjonen dramatisk, mener Ystmark. Han tror chilensk laks vil fylle mye av behovet i Russland. Det gir muligheter for norsk laks der Chile tradisjonelt står sterkt, mener han.

For ørretoppdretterne ser det dårligere ut. Nesten halvparten av den norske ørreten gikk til Russland.

–Vi ser muligheter for frossen ørret i Asia, men der vil det være behov for å flytte deler av volumet over fra høsten til våren. Får vi til gode ordninger som gir fleksibilitet, vil vi langt på vei kunne løse noen av utfordringene for ørretnæringen, sier Ystmark.