Marit Nybakk blir president i Nordisk Råd

HELSINKI (ABC NYHETER): Den norske stortingsrepresentanten Marit Nybakk (Ap) blir torsdag valgt til ny president på Nordisk Råds 64. sesjon som pågår denne uka.

Men hvilken betydning har Nordisk Råd egentlig - noen betrakter det nærmest som et supperåd?

– Nordisk Råd har jo vært veldig viktig for samarbeid i mange tiår, og er nå inne i en virkelig dynamisk utvikling, sier Nybakk til ABC Nyheter i Finlands riksdagsbygning.

Sosialdemokrater og Høyre i skjønn forening

– Akkurat nå er det veldig viktig for Nordisk Råd å legge politiske premisser for å sikre den nordiske modellen bærekraftighet gjennom finanskrisen, sier Nybakk og oppsummerer som den nordiske modell:

– Et universelt og skattefinansiert samfunn, trepartsamarbeid i arbeidslivet som viktig premiss, privat sektor med sterke statlige reguleringer og likestilling mellom kvinner og menn.

I Nordisk Råd hersker en påfallende harmoni mellom høyre- og venstresiden i politikken, idet Nybakk og andre sosialdemokrater vedgår det Høyre-leder Erna Solberg påberoper seg hjemme: At Arbeiderpartiet ikke har monopol på velferdsstaten.

– Kan du sikre den nordiske modellen sammen med Moderaterna i Sverige, der de har privatisert skole og helse og liberalisert arbeidslivet?

– Det er riktig at det er forskjell på de nordiske regjeringene. Men det ligger grunnprinsipp til grunn. Så er det til og fra regjering. Forhold til privatisering og skatter er helt annerledes i Sverige. Men i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd er det konsensus om å sikre nordisk velferdsmodell bærekraftighet, svarer Nybakk.

Les også: Høyre og sosialdemokrater enige om EUs krise-kutt

Fra ned- til opptur

Nybakk oppsummer at oppmerksomheten om Nordisk Råd ble noe svekket utover på 90-tallet, da Sverige og Finland foksuerte mye på EU-medlemskap.

– Da de kom med i EU i tillegg til Danmark, ble debatten veldig dreid. Fjerning av grensehindringe og felles arbeidsmarked gjelder jo også hele EØS-området. Dermed er forholdet mellom Nordisk Råd og Europaparlamentet veldig viktig, sier Nybakk.

– Noe av det mest interessante som har skjedd de siste ti årene, er økende samarbeid om utenriks, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Forrige gang var jeg var med i Nordisk Råd, frem til 2001, var et slikt samarbeid helt utelukket, sier Nybakk, som ble oppnevnt av Stortinget til Nordisk Råd igjen i juni i år.

Les også: Finland og Sverige sender krigsfly til Island

– Renessanse

Nybakk overtar idet forskeren Johan Strang ved Centrum för Norden-studier ved Helsingfors universitet, CENS, legger frem en ny rapport om veien fremover for det nordiske samarbeidet.

– I boka Nordiska gemenskaper hevder han at Nordisk Råd opplever et historisk oppsving, en renessanse, i betydning. Er du enig?

– Ja, det er riktig at utviklingen er veldig dynamisk. Jeg tror det at man nå tar opp forsvars- og sikkerhetspolitikk og nordområdespørsmål, er en del av den dynamikken.

– Blir det fattet vedtak i Nordisk organer av betydning?

– Ja, på fjerning av grensehindre ja. På forsvar og sikkerhet er bindende vedtak vanskeligere, svarer Nybakk.

– EUs usikkerhet øker betydningen

Forskeren Johan Strang mener usikkerheten i EU styrker behovet for Nordisk Råd.

– Ser du det slik?

– Ja, det tror jeg er riktig. Akkurat nå må vi ha nordisk samarbeid for å sikre velferdsstatens bærekraftighet.

– Strang sier at dersom euroen forsvinner, må Norden diskutere en valutaunion. Hva sier du til det?

– Jeg tror ikke vi er i nærheten av det.

– Så sier Strang at dersom det motsatte skjer, at EU styrker seg gjennom krisen, vil vi trenge Nordisk Råd for å stå imot stormaktsdominansen i EU?

– Sverige, Danmark og Finland er jo i EU. Vi har i mange sammenhenger de siste 20 årene brukt våre naboland til å fremme våre intersser. Nå går Norge i mye større grad direkte til Brussel uten å bruke nabolandene som døråpnere, sier Nybakk.

– Nordiske land er små, men samtidig viktige premissleverandører også globalt når det gjelder velferdspolitikk og økonomi. En stormakat for å forfekte en del verdier, sier Marit Nybakk.