Hver vår bugner det av hvitveis i den gamle eikeskogen på øya Jomfruland på Telemarkskysten. Tidlig i april var jeg på reportasjetur ut til øya som ligger en kort fergetur fra Kragerø.

Målet for dagen var å intervjue fastboende Ruth Ellegård, guide på Jomfruland og eier av nettstedet Jomfrulandguiden.no.

Hun viste meg rundt, og fortalte interessante historier og fakta underveis. Den idylliske øya er som skapt for tur. Bilfri (nesten) og bare 7,5 km lang og 1 kilometer bred. Vi vandret på turveier, stier og strender.

Her går vi gjennom tunet på Hovedgården, som kan leies av feriegjester om sommeren. Da bor du i et sjarmerende sveitserhus fra 1907 på øyas eldste gård. Standarden er enkel, men både spisestue og finstue har 100 år gamle tak- og veggdekorasjoner og prismekroner i taket. I tillegg har huset hage og utsikt over sjøen.

– Det er den berømte eikeskogen som er turistattraksjonen nå om våren, fortalte Ruth. Her plukker hun seg en bukett for fotoets skyld, ellers oppfordret hun meg til å la blomstene stå. – De er ikke fredede, men vil sannsynligvis visne før du kommer hjem, og da er det unødvendig, synes hun.

I år er hvitveisen tidlig ute, og skogbunnen var allerede dekket da vi var der den 9. april.

Ruth starter guidesesongen for fullt når folk vil oppleve hvitveisen i eikeskogen  i april – mai.

Det hvite teppet er så idyllisk at Liv Ullmann valgte Jomfruland da hun skulle filme kjærlighetskysset mellom Erlend og Kristin i filmen om Kristin Lavransdatter på nittitallet.

Jomfruland er en del av en morenerygg skapt under siste istid, som kalles Raet. Det strekker seg gjennom Østfold og Vestfold og ved Nevlunghavn og Mølen forsvinner det ned i havet, og dukker opp igjen her på Jomfruland. Neste sted vi ser rester av Raet er lengre sør, ved Arendal. Rullestein, eikeskog, hassel, fuglelivullesteinstrand og et spesielt rik natur- og kulturhistorie.

Skjørbuksurt vokser i tepper ute på rullesteinstranda, som strekker seg langs hele øya.

Steinene blir brukt kreativt på Jomfruland, blant annet som dekor på hytter. Mest vanlig er de brukt i de mange steingjerdene.

Det berømte Jomfruland fyr består av to tårn, et nytt og et gammelt. Det eldste, fra 1839, er museum om sommeren. Du kan nyte utsikten fra toppen, og se på gamle gjenstander inne.

Statsraad Lehmkuhl var på besøk i 1934.

Gammelt verktøy er tatt vare på.

Før elektrisiteten kom på femtitallet ble fyrlykten tent med parafin. I museet kan du se samlingen med kanner og utstyr.

Den mest berømte gjenstanden er en ekte observasjonskikkert fra 2. verdenskrig. Tyskerne regjerte på Jomfruland, og det sies at det er et hakekorsmerke på den.

Fun fact fra krigen er at begge fyrtårn ble malt i kamuflasjefarger av tyskerne. Men de måtte snart males hvite igjen, fordi de selv hadde problemer med å finne dem.

Dagens fyr er helautomatisk, og tårnet ble bygget nøyaktig hundre år etter det første, i 1939.

Thodor Kittelsen har latt seg inspirere på øya. Ikke vanskelig å se at han fikk assosiasjoner til troll.

Koselige stier og veier overalt.

Om sommeren leier du sykkel på den langstrakte øya.

Og du kan klatre i Nordens største ask.

Fra fergen er det fin utsikt til øyene i Kragerøskjærgården – og den 50-minutters lange turen en liten opplevelse i seg selv.

  Takk for meg, Jomfruland. Jeg kommer tilbake en dag!