Dragestilvillaen, 1898. Foto utlånt av Heftyefamilien / Sarabråtens venner

Den store dragestilvillaen ble oppført i 1897. Det var telegrafdirektør Thomas Heftye som hadde behov for en mer representativ villa enn den gamle sperrestua som hans far hadde oppført i 1856.

Villaen ble tegnet av arkitekt Holm Munthe, i datidens typiske dragestil. Holm Munthe tegnet også bl.a. Frognerseteren restaurant, Hasselbakken restaurant på St.Hanshaugen (nedbrent 1936) og endog keiser Wilhelms badehus i Potsdam. Så villaen på Sarabråten har stolte slektninger.

Dessverre er det ikke bevart noen byggetegninger eller bilder som viser interiøret, men fra en branntakst fra 12. januar 1897, dvs. rett etter at villaen var ferdig, finner vi følgende beskrivelse:

• i kjelderen: Bryggerhus, Rullebod, Vinkjelder, 7 store Kjelderrum
• 1. etage: 2 Forgang, Entre, Kjøkken, Folkestue, ?, 2 Spiskammere, Anretningsrum, 3 Værelser, Blomsterveranda
• 2 Etage: Forgang, 5 Værelser, Badeværelse, 1 Loftsrum, Privet, 1 Aflukke
• udvendig 2 trapper samt en balkong mot Nord i 2 Etage

Følgende tegning viser grunnrisset av dragestilsvillaen, sannsynligvis rekonstruert i forbindelse med en eventuell flytting, som en del av debatten om Sarabråten-huset skulle gjenbrukes på Østmarksetra.

Dragestilvillaen ble sannsynligvis revet rundt 1920, men vi vet ikke akkurat når.

Tømmeret ble opprinnelig solgt til trelasthandler Saatvedt på Kongsberg, som sannsynligvis ville transportere tømmeret til Kongsberg og oppføre en ny bolig der. Av grunner som vi ikke kjenner til ble dette aldri noe av, og i en artikkel i Dagbladet fra 31. jan 1920 kan vi lese om Sarabråten:

«Her lå inntil i fjor telegrafdirektør Heftyes store villa, som blev kjøpt av Aker kommune og siden solgt av denne til en trelasthandler på Kongsberg. Han rev huset ned i fjor og nu ligger den vakre bygning som en tømmerstabel uten å gjøre nytte og skjemmende for omgivelsen. Det sies at det skal være kjøperens mening å føre huset til Kongsberg, men det er imidlertid ikke blitt noget av ennu.»

Aker  kommune angret på salget og ville ha det omgjort, inklusive rivingen. Som Aftenposten skriver i en notis fra 22. mars 1919:

Akers kommune har senere angret paa afhændelsen af dette vakre og solide bygverk, som der knytter sig mange minder til. Nogen nødvendighed for bygningens fjernesle af hensyn til Nøklevandets forurensning forelaa visstnok ikke. Kommunen har forsøgt at faa gjort handelen om igjen, men disse forsøg er kommet for sent.

Tenk om de hadde bestemt seg for dette litt tidligere!