Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
* Stopp i alt fiske med bunntrål i Oslofjorden og indre Skagerak
* Totalfredning av torsk og annen bunnfisk i området fra svenskegrensen til Agder
* Stopp brislingfisket i Oslofjorden
* Omfattende rensing av nitrogen og fosfor fra kloakk og jordbruk i hele Oslofjordområdet og langs alle vassdrag som har sitt utløp i Oslofjorden
Tiltakene summerer seg i et omfattende forskeropprop. Og på den nylig arrangerte Oslofjordkonferansen, i regi av Oslofjorden Friluftsråd, Naturvernforbundet og Norges Jeger og Fiskerforbund, sto forskerne i kø for å beskrive tilstanden i en fjord som er i ferd med å dø.
Men den kan ennå reddes om vi handler nå! Eller som det ble sagt på konferansen: Vi kjenner årsakene og vi vet hva som skal til.
Les også
Tønsberg får støtte til å fjerne nitrogen
Har kommet dit vi fryktet
Nærmest som et kuriosum ble jeg under konferansen minnet om en artikkel jeg skrev i Tønsbergs Blad i 2006. Som nyvalgt stortingsrepresentant, medlem av Stortingets næringskomité med fiskeri som arbeidsområde, advarte jeg not konsekvensene av overfiske og forurensing. Vestfold Arbeiderparti sto bak. Vi arrangerte til og med en dagskonferanse med fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) på Tjøme under mottoet: Redd torsken! Problemet den gang, var at fiskeriforskerne den gang gikk ærend for fiskeriinteressene.
Les også
Erik er veldig fornøyd med båtforeningens investering: – Fy flate, vi er stolte
Nå, 18 år seinere, er vi der vi fryktet. Fjorden er nærmest tom for fisk. Rett nok har kommunene og fylkeskommunene nå sett alvoret, men mangler midlene. Og vi har fått en statlig handlingsplan, men liten handling.
Det er akkurat det som gjør meg så opprørt.
Les også
Tobias (23) på Tjøme har ikke gitt opp planene: – Vi håper å starte opp
Oslofjorden oversett
Skiftende regjeringer med fiskeriministere som utelukkende ser vestover og nordover, har i årevis oversett Oslofjorden (som i sin tid var en av våre mest fiskerike fjorder). Og vi har hatt miljøvernministere med ulik politisk farge som repeterer sitt prinsipielle mantra om at «forurenser skal betale», og som peker på kommunene når regningen for rensetiltakene skal betales. «Forurenser» er deg og meg, altså innbyggerne i kommunene rundt Oslofjorden. Som om vi ikke allerede yter vårt, både over skatteseddelen og kommunale avgifter.
Les også
Kloakkutslippene i fjorden må opphøre
Jeg savner en fiskeriminister som tar tak og ikke ser bort når forskerne krever stopp i fisket med bunntrål i Oslofjorden og indre Skagerak, totalfredning av torsk og andre fiskearter, og som samtidig sørger for at de få yrkesfiskerne vi har igjen, får kompensert sine tap og hjelp til omstilling.
Jeg savner en landbruksminister som innfører forbud mot høstpløying og reetablering av randsonevegetasjon langs alle vassdrag med utløp i Oslofjorden.
Jeg savner en miljøminister og en kommunalminister som slutter å ri prinsipper, som tar kommunene på ordet og sørger for statlig delfinansiering av renseanlegg for nitrogen og fosfor langs hele fjordområdet. Slik Sissel Rønbeck gjorde da hun gikk i spissen for aksjonsplanene for Mjøsa og Akerselva.
Jeg savner en statsminister som gir en av sine statsråder i oppdrag å koordinere alle planer og tiltak for å gjenopprette livet i Oslofjorden.
Hvis de ikke gjør det, dør Oslofjorden. Da er jeg ganske sikker på at velgerne vil straffe de ansvarlige.
* Stopp i alt fiske med bunntrål i Oslofjorden og indre Skagerak
* Totalfredning av torsk og annen bunnfisk i området fra svenskegrensen til Agder
* Stopp brislingfisket i Oslofjorden
* Omfattende rensing av nitrogen og fosfor fra kloakk og jordbruk i hele Oslofjordområdet og langs alle vassdrag som har sitt utløp i Oslofjorden
Tiltakene summerer seg i et omfattende forskeropprop. Og på den nylig arrangerte Oslofjordkonferansen, i regi av Oslofjorden Friluftsråd, Naturvernforbundet og Norges Jeger og Fiskerforbund, sto forskerne i kø for å beskrive tilstanden i en fjord som er i ferd med å dø.
Men den kan ennå reddes om vi handler nå! Eller som det ble sagt på konferansen: Vi kjenner årsakene og vi vet hva som skal til.
Nærmest som et kuriosum ble jeg under konferansen minnet om en artikkel jeg skrev i Tønsbergs Blad i 2006. Som nyvalgt stortingsrepresentant, medlem av Stortingets næringskomité med fiskeri som arbeidsområde, advarte jeg not konsekvensene av overfiske og forurensing. Vestfold Arbeiderparti sto bak. Vi arrangerte til og med en dagskonferanse med fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) på Tjøme under mottoet: Redd torsken! Problemet den gang, var at fiskeriforskerne den gang gikk ærend for fiskeriinteressene.
Nå, 18 år seinere, er vi der vi fryktet. Fjorden er nærmest tom for fisk. Rett nok har kommunene og fylkeskommunene nå sett alvoret, men mangler midlene. Og vi har fått en statlig handlingsplan, men liten handling.
Det er akkurat det som gjør meg så opprørt.
Skiftende regjeringer med fiskeriministere som utelukkende ser vestover og nordover, har i årevis oversett Oslofjorden (som i sin tid var en av våre mest fiskerike fjorder). Og vi har hatt miljøvernministere med ulik politisk farge som repeterer sitt prinsipielle mantra om at «forurenser skal betale», og som peker på kommunene når regningen for rensetiltakene skal betales. «Forurenser» er deg og meg, altså innbyggerne i kommunene rundt Oslofjorden. Som om vi ikke allerede yter vårt, både over skatteseddelen og kommunale avgifter.
Jeg savner en fiskeriminister som tar tak og ikke ser bort når forskerne krever stopp i fisket med bunntrål i Oslofjorden og indre Skagerak, totalfredning av torsk og andre fiskearter, og som samtidig sørger for at de få yrkesfiskerne vi har igjen, får kompensert sine tap og hjelp til omstilling.
Jeg savner en landbruksminister som innfører forbud mot høstpløying og reetablering av randsonevegetasjon langs alle vassdrag med utløp i Oslofjorden.
Jeg savner en miljøminister og en kommunalminister som slutter å ri prinsipper, som tar kommunene på ordet og sørger for statlig delfinansiering av renseanlegg for nitrogen og fosfor langs hele fjordområdet. Slik Sissel Rønbeck gjorde da hun gikk i spissen for aksjonsplanene for Mjøsa og Akerselva.
Jeg savner en statsminister som gir en av sine statsråder i oppdrag å koordinere alle planer og tiltak for å gjenopprette livet i Oslofjorden.
Hvis de ikke gjør det, dør Oslofjorden. Da er jeg ganske sikker på at velgerne vil straffe de ansvarlige.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Rami G Khouri
Mort Laitner
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
