Jomfruland
| Jomfruland | |||
|---|---|---|---|
 Jomfruland ligger ytterst i Kragerøskjærgården ut mot Skagerrak | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Kragerøfjorden, Skagerrak | ||
| Areal | 3,04 km² | ||
| Lengde | 7,5 km | ||
| Bredde | 1 km | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Norge | ||
| Kommune og fylke | Kragerø, Telemark | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ca. 70 fastboende | ||
| Posisjon | |||
 Jomfruland 58°51′54″N 9°35′46″Ø | |||
Jomfruland er en langstrakt rullesteinsøy som ligger i skjærgården utenfor Kragerø i Telemark. Den er 7,5 km lang og 1 km bred på det bredeste og utgjør et areal på 3,04 km². Øya skjermer de mange øyene i skjærgården utenfor Kragerø mot bølgene fra Skagerrak, og har cirka 75 fastboende.
Øya ble vernet som landskapsvernområde den 28. april 1978. Dette ble omgjort til Jomfruland nasjonalpark i desember 2016. Nasjonalparken omfatter øyene Jomfruland og Stråholmen og sjøområdene rundt.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
Øyas opprinnelig navn var det gammelnorske Aur,[1] fra norrønt aurr, «grus»,[2] således en geologiske beskrivelse. Dagens navn Jomfruland kommer ifølge en teori av at øya skal ha tilhørt Gimsøy nonnekloster i Skien.[3] En annen teori, eller kanskje et innbyrdes samspill, er ifølge Peder Claussøn Friis i Norrigis Beskrifuelse at sjøfolk ikke ville bruke øyas riktige navn «naar de ere under Segel, før end de hafue seiglet der forbi, men kalde det Landet gode.» Således bad de til jomfru Maria for å blidgjøre onde makter når de ankom farlig farvann.[2]
Naturforhold[rediger | rediger kilde]
Geologisk er Jomfruland en del av den store endemorenen ratrinnet. Jomfruland er et stykke der ryggen på morenen (raet) stikker opp over vannet. Østover går moreneryggen under vann fra Jomfruland til Mølen i Brunlanes, og mot vest dukker den igjen opp på Tromøy. Når raet er landfast danner det rullesteinsstrender. Mellom Jomfruland og Tromøy er det farlige grunner på steder der moreneryggen nesten når opp til havoverflaten.
Jomfruland er kjent for hvitveis og øya ble brukt som innspillingssted i den norske filmen om Kristin Lavransdatter på grunn av dette bakteppet.[4]
Det er observert over 300 forskjellige fuglearter på øya.[5] Norsk ornitologisk forening avd. Telemark driver Jomfruland Fuglestasjon på Øitangen.
Attraksjoner og aktiviteter[rediger | rediger kilde]
Man kan komme til Jomfruland med taxibåt, bilferge eller egen båt. Kragerø Fjordbåtselskap har rute til Jomfruland. Øya har flere gjestehavner. Det finnes flere attraksjoner på øya, blant annet strender, gode bryggeanlegg med restaurant og kiosk, rullesteinsstrendene nord på øya, utendørs kirke, samt gode turmuligheter for turister og fastboende.
Omtrent midt på øya finnes to hvite fyrtårn, et gammelt og et nytt. Det er kun det nyeste som er i bruk i dag. Fyrtårnene på Jomfruland er svært karakteristiske og er synlige fra alle kanter. Ofte blir tårnene på Jomfruland referert til som kjennetegnet til Kragerø og skjærgården. Det eldste av tårnene er åpent for publikum om sommeren.
Jomfrulands egne musikkfestival «Under to tårn» har blitt holdt på øya hver sommer siden 1999.
Historie[rediger | rediger kilde]
Den 26. september 2023 ble det meldt at en lokal familie fant første sikre funn fra vikingtiden på Jomfruland. I hagen fant de en svært godt bevart skålformet spenne og en annen gjenstand. Det er antagelig en kvinnegrav som ligger bevart i hagen til familien som stammer fra et godt stykke ut på 800-tallet. Jomfruland har har hatt bosetning i veldig mange år, men funnene er bevis for det strekker seg bare tilbake til tidlig middelalder.[6][7]
-
«Flyvende fugleflokk og graner ved havet». Fra Theodor Kittelsens billedserie Jomfruland fra 1893 som finnes i Nasjonalmuseet. Serien kom i bokform i 1986 -
-
Slått på bondegård på Jomfruland juni 2005. Fyrtårnet kan sees over låvetaket til høyre. -
Vestre Saltstein, ytterst på Jomfruland.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munch, P.A. (1857): Det norske Folks Historie, Chr. Tønsbergs Forlag, s. 512
- ^ a b Sandnes, Jørn; Stemshaug, Ola (2007): Norsk stadnamnleksikon, Oslo: Det norske samlaget, s. 244
- ^ Jomfruland. Jomfruland: Jomfruland vel : Jomfruland hytteeierforening. 1991.
- ^ «Sommerferie i Norge — Jomfruland nasjonalpark». Sommerferie i Norge (engelsk). Besøkt 31. januar 2024.
- ^ «UT.no | Utforsker | Jomfruland nasjonalpark». www.ut.no. Besøkt 31. januar 2024.
- ^ «Familie fant første sikre vikingtidsfunn på Jomfruland», NRK Vestfold og Telemark, 26. september 2023
- ^ Wright, George (26. september 2023): «Norwegian family finds Viking-era relics while looking for earring», BBC News
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Sannidal og Skåtøy. Bygdebok, bind II: Skåtøyboka. Kragerø: Naper. 1950.
- Kragerø skolestyre, red. (1989). Skole-glimt: Trekk fra grunnskolens historie i Sannidal–Kragerø–Skåtøy 1739–1989: Fra tavle og griffel – til edb og data. Kragerø.
- Larsen, Sigbjørn (1993). Mellom holmer og skjær. Kragerø: Østre Øydistriks Vel. ISBN 82-992934-0-5.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Jomfruland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- 360 graders bilder fra Jomfruland
