Min verandaprat med Svein Flåtten - hva driver en politisk brobygger?

Der veien snor seg til godt innenfor 50-metersonen klamrer et 50-tallshus seg fast i fjellknausene. I møte med en lokal skribent med skrivekløe går praten kjapt fra tema til tema på stedet bestefaren hans vant i lotteri.

Smilet er bredt og vannet varmt – men stortingspolitikeren som møter meg er ingen kaffedrikker. Er det mulig? Men pulverkaffe smaker også godt for en forutinntatt skribent, med litt for mange svarte kopper på samvittigheten.

Første gang jeg kom i kontakt med ham, var som journaliststudent full av eksamensstress. Han hjalp meg fram til en intervjuavtale med kilden jeg trengte på tinget. Gjennom årene som journalist og redaktør krysset veiene våre titt og ofte, men det er først etter å ha avsluttet avislivet at jeg møter ham for et intervju som kun skal handle om sandefjordingen Svein Flåtten. Selv om han er i feriemodus, vil politikken prege praten vi skal ha her på verandaen. Hans livsgjerning etter fylte 51 er nå historie, og jeg ser praten vår formiddagen i 2014 i et klarere lys.

Han har levd sine barne- og ungdomsår i kommunen som i dag har smeltet sammen med Sandefjord - Andebu. Nærmere bestemt Høyjord. Det ser jeg lite spor av i mannen jeg har foran meg, hvordan havnet han her? Mannen jeg kun forbinder den tynneste "l", så langt fra "Høyjol" som jeg kan komme?

– Tilfeldigheter førte meg hit, jeg giftet meg med en jente herfra, smiler Svein Flåtten, som jeg liksom ikke helt klarer å omtale ved fornavn på blokka mi.

Han er liksom litt for korrekt. Hvor i all verden har det blitt av den breie Andebu-dialekta? Den som røper en oppvekst i sjølvaste ”høyjol”?

– Jeg har alltid vært opptatt av at folk skal høre det jeg sier, og ikke henge seg opp i dialekten min, svarer stortingspolitikeren på korrekt bokmål.

Dermed er det oppklart, budskapet er viktigere enn å signalisere opphav, nasjonal og politisk identitet viktigere enn geografi.

– Jeg skriver nok mer gammelmodig norsk enn jeg snakker, men i det siste har jeg måttet legge av meg ”f” i efter, medgir han.

Årsaken til at han gjorde sandefjording av seg var altså tradisjonelt enkel. Da han giftet seg med en jente fra Sandefjord, var det naturlig å bygge hus og stifte familie der. Han er far til tre, Kristin, Lars Petter og Svein Erik. Når jeg møter Svein Flåtten ved vannkanten på Hystad, er det i bestefarens hytte – nå korrekt omgjort til helårsbolig. Flåtten røper at bestefaren vant en hytte som ble loddet ut av Sandefjord Ungdomskorps på 50-tallet, og tomten var ikke vanskelig å finne den gangen.

– Han var hvalfanger ved Thor Dahl, og seilte lenge. Siden jobbet han som vaktmann ved plastfabrikken og ved hvalkokeriene, og la vekt på å finne en tomt med gangavstand dit, forteller Svein.

"Halvstudert røver" - er det mulig?

I dag er han ikke bare en høyrepolitiker på stortinget, men også en næringslivsleder. Han eier både tomter og bedrifter i Sandefjord og i Stokke.

– Hva førte deg dit du er i dag?

– Jeg jobbet innenfor bygg og anlegg, og ble ansatt i Sveisemekanikk, en bedrift som jeg nå eier. Jeg begynte i administrasjonen, jeg var utdannet innen økonomi. Det vil si, jeg er en halvstudert røver - i alle fall halvstudert, legger han smilende til.

– Hva har du egentlig av utdannelse?

– Nei det er lite. Jeg har økonomisk gymnas, som jeg tok som privatist. Jeg begynte å jobbe tidlig. Så ble det første avdeling juss, deretter en del kurs. Jeg benyttet sjansen til å ta desentraliserte kurs i regi av Handelshøyskolen. Utover det har jeg ikke noe særlig formell utdannelse, sier Svein, og legger til:

– Men det har alltid vært et savn, hadde jeg hatt en formell utdannelse, ville livet kanskje sett annerledes ut, og jeg hadde gjort noe helt annet i dag. Men…jeg synes jeg har fått mye ut av de mulighetene som livet har gitt underveis, ikke minst er jeg takknemlig for den muligheten jeg har fått til å delta i rikspolitikken. Det har vært et privilegium.

Svein Flåtten kom inn i lokalpolitikken i Sandefjord, og fikk sin første periode i bystyret 1995, som 51-åring.

– Jeg har aldri hatt noe spesielle forbilder i politikken, men jeg liker tydelige, sterke ledere som tør ta beslutninger, som står ved de og får til en framdrift, sier Flåtten. 

Han lar seg også fascinere av mennesker som tør vie livet sitt til å realisere drømmer og visjoner. 

– Det var ingen spesielle saker som førte meg til et politisk liv, men jeg har alltid vært veldig interessert i politikk, og ville praktisere det. Mange går inn i politikken fordi de er opptatt av enkeltsaker, jeg hadde en mer generell interesse for politikk, samtidig som hadde tid til å få noe annet å gjøre ved siden av jobben. Jeg var ikke gift lenger, og barna var blitt voksne. Derfor stilte jeg ved valget i 1991, men ble den gang kun varamann. Jeg satt i ligningsnemnda og gikk på Høyres gruppemøter, forteller Svein.

Han forklarer at politikk er hierarki, der de på toppen bestemmer, legger løypa og har ansvaret for resultatene. Slik må det være.

– De politiske innspillene du kommer med blir hørt, men noen må ta beslutningene løpende. Noen bestemmer hvilke fergetider som er fornuftig, humrer han og kaster et blikk ut mot fjorden, der en enslig ferge enn så lenge regjerer i sundet denne sommerdagen vi møtes.

Solgte arvesølvet?

Men det skulle ikke ta lang tid før det politiske talentet hans ble ivaretatt og mer ansvarsfulle oppgaver ble Svein til del.

– Jeg ble gruppeleder uten å ha satt mine bein i bystyret. Det var jeg i seks år, til jeg kom på Stortinget.

I Sandefjord blir han husket best for å ha solgt kraft- og energiverket vårt - arvesølvet ville noen si.

– Jeg bidro til at bystyret snudde, og tror fortsatt det var klokt.

Fremdeles hadde han kun en generell interesse for politikk, og kaller seg mer en generalpolitiker, slik han var den gang. Svein beskriver kommunepolitikkens oppgaver som mer å lede og håndtere folk, i motsetning til i rikspolitikken.

Grep muligheten i 2001

– Næringslivsbakgrunnen min gjør meg mer aktuell for rikspolitikken enn lokalpolitikken. Muligheten min kom nærmest ut av ingenting. Jeg brøt av midt i en periode lokal, og ble stortingspolitiker etter valget i 2001.

Han forteller at det var tilfeldig at han kom med i diskusjonen om nominasjonen før valget.

– Jeg ble nominert på førsteplass og ble valgt inn. Siden er jeg blitt der.

Han forteller at stortingspolitikken var ganske overveldende i begynnelsen.

– Det er en bratt læringskurve. Da jeg kom inn på Stortinget satt jeg først i Finanskomiteen, makroøkonomi, rente, valuta, og kompliserte skattespørsmål var kraftig møte med politikken. Jeg trodde aldri att jeg skulle komme borti noe vanskeligere, men så kom jeg inn i næringskomiteen og møtte alle detaljene i næringslivet og ikke minst i landbruket hvor detaljrikdommen er mer enn stor.

Som eier av Sveisemekanikk AS og en av eierne i Sandvik Mekaniske AS er han opptatt av næringslivet og bedrifters vilkår, både for eierne og for de som jobber i bedriftene. 

– Alt springer ut fra næringslivet. Hvis vi ikke har en næringspolitikk som fungerer får vi heller ikke skapt grunnlaget for det velferdssamfunnet vi ønsker, sier han. 

– Da Høyre var i regjering fra 2001 til 2005 satt jeg i Finanskomiteen og var med å bidra til en ny skattereform som var til fordel for bedriftene, forteller han. 

– Vi huskes lettest for feilene vi gjør, men det må vi bare ta. Man må finne seg i at resultatet kan bli mer kritikk enn ros, understreker Svein Flåtten. 

– Min posisjon i dag er at jeg er Høyres finanspolitiske talsmann og fraksjonsleder, der hovedjobben er å ha ansvaret for å forhandle gjennom mindretallsregjeringens budsjetter i Stortinget, forklarer han.

Nå, i 2017, mønstrer han av - noe du kan lese om her. I 2014 sto Flåtten overfor en oppgave som krevde sin politiker:

– Jeg har fått en politisk krevende oppgave. Erna Solberg har vist tillit til meg, og jeg er glad for det og prøver å kvittere ut ved å gi et godt bidrag til det viktige arbeid hun og regjeringen gjør.

Selv om det er en del forskjeller mellom lokalpolitikken og rikspolitikken, er det en ting som er viktig å huske i dem begge mener Svein Flåtten. 

Aldri glemme enkeltmennesket i politikken

– I rikspolitikken må du heve blikket og se de store sammenhengene. Men de vedtakene du gjør får virkninger for enkeltmennesket. Som i kommunepolitikken. Vi må aldri glemme det, sier han. 

– Du har flere ganger snakket varmt om verdiskaping, og hvordan Sandefjord kan klatre oppover på barometeret her, kan du fortelle meg mer om det?

– Når Sandefjord vil ha bedre økonomi, mener jeg det ikke handler bare om å få tak i mere penger fra staten, men flere inntekter til både kommunen og staten. Da er det viktig å tilrettelegge enda bedre for næringslivet – og jeg sier dette uten ønske om å blande meg i kommunepolitikken, for dette gjelder for kommuner over hele landet. Det er ikke helt avgjørende hvor arbeidsplassene ligger, derfor viktig hva slags boligområder, kulturopplevelser, skoler og barnehager vi har å tilby - ikke minst eldreomsorg. Du må både få folk til å bo og etablere næringsvirksomhet i kommunen din, da kommer også verdiskapingen, sier Svein engasjert.

– Men jeg tror på den andre siden at det alltid vil være sånn at en politiker forplikter seg til å se hvor mange penger som er til rådighet, og stiller seg spørsmålet om de kan brukes på en annen måte. Er det viktigere ting å bruke dem til, og hva er de viktigste kjerneoppgavene? Hva skal vi ikke bruke penger til? Det finnes sikkert muligheter.

Det handler ikke alltid om mer inntekter, men også om å bruke de pengene man har på en annen måte. Sandefjord kommune har en strålende økonomi, og har vært forsiktige. Men man må passe på å ikke spare seg til fant.

Når det gjelder de direkte statlige overføringene, kan man komme litt uheldig ut i fra en del kriterier, særlig i Vestfold og lignende områder. Mange kommuner jobber mye med det og jeg støtter gjerne det.– mens de nære tingene er hva du kan gjøre med din økonomi hele tiden – nå.

– Legger du mere penger inn i potten, kan du vri på fordelingen. De rødgrønne hadde en historisk sjanse til å gjøre noe i 2006, men de gjorde det ikke, påpeker han.

– Du må først og fremst se på hva du sjøl kan gjøre, som det står i sangen - ikke sitte og vente, minner han meg på, med sitatet «Hva du evner, legg av i de nærmeste krav».

– Endringene i kommunestrukturen, samt litt i kriteriene for tildeling, vil kunne endre også på Vestfolds posisjon, legger politikeren til.

Selv om han ikke vil peke på hva Sandefjord bør gjøre, kan han ikke la være å trekke inn Sandefjord-regionens E-verk, som dekket det han ser på som en naturlige enhet. Andebu, Stokke – og Sandefjord. I dag er nettopp disse tre blitt en ny kommune.

– Det er ikke viktig hvilke kommuner som slås sammen – det handler om hva som gir bedre tjenester, understreker Flåtten.

Det ble Svein Flåttens siste politiske ord på blokka mi – og jeg får ham over på hva som fyller dagene hans når han ikke er på tinget;

– Ferie er å være her. Jeg slapper av, er doven, men blir fort rastløs. Da er veien kort til bedriften min, jeg gjør jo fortsatt en del ting der - i tøffe perioder, en kveld, en søndag, og har ikke behov for å reise noe sted. Den beste ferien jeg kan ha, er å være her. Alle vil jo hit om sommeren... Ellers har jeg en hytte i Skirvedalen, mellom Veggli og Tessungdalen, men bruker den ikke så ofte, medgir han.

Det aner meg at turen vil gå oftere hit fra nå av.

Helt til slutt:

Din største kulturopplevelse?

– Den største var en sommerkveld med nesten 30°C på Arena de Verona, noen gamle ruiner som er bygget om til en arena og hvor de spiller opera. Den kvelden var det Carmen, det var helt fantastisk. 

Boka som har gjort størst inntrykk?  

– Jeg leste Per Olov Enqvists selvbiografi i ferien, og den handler om en helt fantastisk reise fra et bitte lite religiøst samfunn til å bli en viktig samfunnsdebattant. 

Hva imponerer du med på kjøkkenet? 

– De som kjenner meg sier at jeg ikke imponerer med noen ting, men da pizzaen kom til Norge laget jeg den fra bunnen av. Nå lager jeg fersk suppe. 

Hvilke forhold hadde du til lekser og fravær?

– Jeg var en forsiktig elev som gjorde de leksene jeg skulle. Heldigvis var jeg skoleflink så jeg brukte ikke så mye tid. Jeg var lite syk, og den gangen kjente vi lite til det å ikke være der om du ikke var syk. 

Har du blitt straffet for noe i skolesammenheng? 

– En gang på Folkeskolen så ha vi gjort noe spikk mot noen voksene så vi måtte gå i samlet flokk for å unnskylde oss. Det føltes som en veldig straff den gangen. 

Beste eller verste skoleminne? 

– Jeg husker at jeg var på min første skoletur til Verdens Ende, det var veldig langt den gangen. Det må være det beste skoleminne. 

Hvilke råd er du glad du aldri fulgte?  

– Det var noen som ga meg det rådet at det ville være bortkastet tid og frustrerende å være rikspolitiker. Jeg er glad jeg ikke fulgte det rådet. 

Mer om flere sandefjordinger kan du lese her, i boka som var mitt prosjekt mellom to jobber!