Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

hjerte

Sirkulasjonen

Hjertets elektriske system

Hvordan hjertet arbeider

Hjerteinfarkt

Hjertesvikt

Hjertets ledningssystem

Vil du vite mer

Hjertet

Organer

NHI.no

Hjertet er en muskel. Det har som oppgave å transportere blod rundt i kroppen slik at celler og vev kan motta oksygen og næringsstoffer. Denne tilførselen er helt nødvendig for at vi skal kunne overleve. Blodet transporterer også avfallsstoffer bort fra vev og celler. Avfallstoffer fjernes når blodet flyter gjennom nyrene, leveren og lungene. Fra tarmene tar blodet opp næringsstoffer.

På sin vei tilbake til hjertet er blodet oksygenfattig. I lungene skilles karbondioksid ut og oksygen tas opp. Blodet er nå på nytt fylt med næringsstoffer og oksygen, og det er igjen klart til å pumpes ut i kroppen.

Normalt hjerte

Opprettholdelse av sirkulasjonen er meget viktig. Svikt i sirkulasjonen kan blant annet skyldes at hjertets pumpeevne er svekket og endringer i blodkarene. Blodkarene kan for eksempel være trange og stive på grunn av aterosklerose (åreforkalkning). Dette vil føre til at blodstrømmen møter større motstand og følgelig vil mindre blod nå ut til vevet. Normalt fungerende blodkar vil hele tiden prioritere å sende nok blod til hjernen og hjertet. Blodkarene til disse organene kan utvide seg når de får for lite blodtilførsel (autoregulering), slik at mer blod når frem. Uten tilstrekkelig blodtilførsel vil hjernen bare kunne overleve få minutter. Hjertet selv trenger oksygen og næringsstoffer til hjertemuskulaturen for å kunne klare å pumpe blod ut i kroppen.

Hjertet sett innvendig

Hjertet består av fire kammer: to kammer på venstre side og to kammer på høyre side. Hver side består av et forkammer (atrium) og et hjertekammer (ventrikkel). Atriene fungerer som ”mottakskammer” for blod fra kroppen (høyre atrium) eller lungene (venstre atrium). Atriene fungerer også som pumper i og med at de trekker seg sammen og sender blod til ventriklene. Det er imidlertid ventriklene som er de viktigste pumpene i hjertet. Høyre ventrikkel og venstre ventrikkel sender blodet henholdsvis til lungene og ut i kroppen. Pumpene virker ved at ventriklene regelmessig trekker seg sammen slik at det bygges opp et trykk. Trykket gjør at blodet pumpes støtvis ut fra hjertet i forbindelse med hvert hjerteslag.

Endokard som er ett enkelt cellelag og som kler innsiden av hjertet.

Myokard som er selve hjertemuskulaturen. Muskelveggen er tykkere i ventriklene enn i atriene ettersom det er ventriklene som er de viktigste pumpene. Aller kraftigst er muskulaturen i venstre ventrikkel da det kreves et større trykk for å sende blod ut i kroppen enn ut i lungene.

Epikard ligger utenfor myokard, og utgjør det indre laget i hjerteposen (perikard).

Hjerteposen er en bindeveshinne som omgir hjertet. Den består av to lag: innvollsbladet (epikard) og veggbladet. Mellom disse lagene ligger perikardhulen som er fylt med en tyntflytende væske. Denne væsken gjør at hjertet kan bevege seg lettere og med mindre motstand mot omkringliggende organer.

Hjertets oppbygning

Hjertet har fire klaffer. Disse er viktige for å sikre at blodet kun strømmer i én retning og ikke tilbake til det kammeret det kom fra. Mellom atriene og ventriklene finner vi atrioventrikulærklaffene eller ”AV-klaffene”. Klaffen mellom venstre atrium og venstre ventrikkel kalles 

 og klaffen mellom høyre atrium og høyre ventrikkel kalles 

. Til begge disse klaffene er det festet tråder som igjen er festet i små muskler ( papillemuskler) inne i ventriklene. Når ventriklene trekker seg sammen for å pumpe ut blod, trekker også papillemusklene seg sammen. Dette medfører at trådene som musklene er festet i, trekker mitralklaffen og trikuspidalklaffen ”innover” i ventriklene. Fordi ventriklenes sammentrekning skaper et høyt trykk, ville klaffene uten papillemusklene kunne vrenge seg inn i atriene slik at blod hadde strømmet tilbake i atriene .

Mellom ventriklene og hovedpulsåren (venstre side) og lungearterien (høyre side) finner vi semilunarklaffene. Klaffen mellom høyre ventrikkel og lungearterien kalles 

, mens klaffen mellom venstre ventrikkel og hovedpulsåren (aorta), kalles 

. Åpningen og lukkingen av alle hjerteklaffene bestemmes av væsketrykket mot klaffenes to sider og er derfor en passiv prosess.

Det er ingen klaffer mellom atriene og venene som tømmer blod inn i atriene. Årsaken til det er at det er lite blod som strømmer tilbake i venene fordi det alltid er et relativt lavt trykk i atriene. Dessuten klemmes veneåpningen inn til atriet seg noe sammen under sammentrekningen av atriene.

Animasjon om hvordan hjerteklaffene virker

Hjerteklaffene

Hjertets fire kammer trekker seg vekselvis sammen (kontraherer) og hviler (relakserer) når de skal pumpe blod ut i kroppen og til lungene.

Hjertets syklus deles inn i systole og diastole. Systole er betegnelsen på den tiden ventriklene bruker på å trekke seg sammen og presse blod ut av hjertet, mens diastolen betegner perioden når ventriklene hviler og blir fylt med blod fra atriene. Én hjertesyklus består dermed av både systole og diastole. Lukningen av hjerteklaffene skaper hjertelydene. Første hjertetone oppstår når AV-klaffene lukker seg (ved starten av systolen) og andre hjertetone oppstår når semilunarklaffene lukker seg (ved slutten av systolen/starten av diastolen).

Etter sammentrekningen av ventriklene blir det gradvis et lavere trykk i ventrikkelhulrommene. I motsetning til ventriklene er atriene avslappet i systolen. Dermed strømmer blod inn fra venene til atriene. Dette fører til at det bygges opp et høyere trykk i atriene, som i starten av diastolen vil overstige trykket i ventriklene. På denne måten kan blod strømme fra atriene til ventriklene i diastolen slik at ventriklene på ny blir fylt og kan sende blod ut i kroppen eller tilbake til lungene. I løpet av den første tredjedelen av diastolen fylles ventriklene raskt på grunn av den store trykkforskjellen mellom atriene og ventriklene. I den midtre tredjedelen kommer det en mindre mengde blod fra atriene. I den siste tredjedelen av diastolen skjer det en sammentrekning av atriene slik at ventriklene fylles fullstendig. Det er kun 20-30 prosent av blodet som kommer til ventriklene, som skyldes atrienes sammentrekning. Dette innebærer at det ikke nødvendigvis trenger å være svært alvorlig med tilstander hvor atriene ikke fungerer optimalt. Ventriklene vil likevel fylles relativt godt opp med blod. Det at mesteparten av blodet når ventriklene i første tredjedel av diastolen, er viktig også i forbindelse med trening. Når hjertet slår raskere under fysisk aktivitet, vil diastolen forkortes slik at hjertet får kortere fylningstid.

Hjertesyklus

Hjerte - med angina

Hjertet pumper blod ut i kroppen slik at alle celler og vev skal motta oksygen og næringsstoffer. Men for at hjertet skal klare å utføre sin oppgave, er det i likhet med andre organer selv avhengig av tilførsel med oksygen og næringsstoffer. Hjertemuskelen mottar blod fra arterier som kalles koronararterier. Disse arteriene går av som greiner fra hovedpulsåren (aorta) like etter avgangen fra venstre ventrikkel. Arteriene ligger på overflaten av hjertemuskelen.

Koronararteriene

Venstre koronararterie

Høyre koronararterie

Individuelle forskjeller

Dersom koronararteriene blir trange på grunn av aterosklerose, vil deler av hjertet få nedsatt blodforsyning. I forbindelse med tyngre, fysiske anstrengelser vil hjertet av denne grunn få for lite oksygentilførsel. Da oppstår det sterke brystsmerter. Dette er 

I noen tilfeller tilstoppes hele eller deler av en koronararterie. Uten rask behandling vil et større eller mindre område av hjertet miste sin oksygentilførsel. Uten behandling vil denne delen av hjertemuskelen dø. Dette er 

En hjerteklaff kan bli for trang (stenose) eller den kan bli utett (lekkasje). Hjertet fungerer da utilfredsstillende, og det kan over tid utvikle seg 

Vanligvis slår hjertet med en helt regelmessig rytme, men på grunn av underliggende sykdom eller forandringer i ledningssystemet kan hjertet slå for langsomt, for raskt eller uregelmessig. Dette kalles 