Innledning
Alle pattedyrhjerter er bygd på samme måte. I denne undersøkelsen kan dere bruke hjerte fra gris, sau eller storfe, avhengig av hva som er tilgjengelig fra slakteriet. Grisehjertet er omtrent like stort som menneskehjertet. Hjertet til sau er noe mindre, mens storfe har større hjerte.
Til læreren
Det kan være lurt å informere slakteren om at materialet skal brukes til undervisning, og at det derfor må være så intakt som mulig. Be spesielt om at lengre biter av de store blodårene inn og ut av hjertet blir med.
Dersom du bestiller hjerteslag, vil vanligvis årene inn og ut av hjertet være mer intakte. Vi anbefaler å bestille hjerteslag hvis det er mulig, og gjerne ett hjerteslag per to eller tre elever. Hjerteslag er et navn slaktere bruker på hjerte, luftrør, spiserør og lunger som henger sammen. Lungene kan eventuelt fryses ned og undersøkes separat. Du kan også klippe ut ringer av vener og arterier (cirka to til tre mm per ring) og eventuelt fryse ned. Ringene kan elevene bruke til å studere elastisiteten til blodårene.
Om selve undersøkelsen
Undersøkelsen består av en utvendig og en innvendig undersøkelse av hjertet. Pass på at dere ikke begynner å skjære i hjertet før dere er ferdig med den utvendige undersøkelsen.
I undersøkelsen skal dere identifisere mange ulike deler av hjertet. Det er viktig at dere underveis tar dere tid til å reflektere over virkemåten og funksjonen til de ulike delene.
Ta også notater underveis, og dokumenter observasjonene deres med bilder. Det kan være lurt å fordele arbeidet i gruppa, slik at en elev har hovedansvaret for notater og en annen for å ta bilder.
Del 1. Hjerteslag
Dersom dere ikke har fått utlevert hjerteslag, starter dere med del 2 av undersøkelsen.
Legg hjerteslaget på pulten slik dere mener det er orientert når dyret ligger på ryggen. Identifiser de ulike organene.
- Hvordan kan dere se og kjenne forskjell på spiserør og luftrør? Hvorfor er de ulikt bygd?
- Klem forsiktig på lungene. Hvordan føles lungevevet?
Lag et snitt i luftrøret på nedsiden av strupehodet. Stikk inn en slange og tett godt rundt med hånda. Blås i slangen. Hva skjer? (Vask røret med sprit før neste elev forsøker.) I filmen under kan dere se griselunger som blir blåst opp.
Skjær løs hjertet fra hjerteslaget. Pass på at dere får med lange biter av vener og arterier.
Del 2. Utvendig undersøkelse av hjertet
- Orienter hjertet slik at det ligger samme vei som i kroppen deres. Hvordan vet dere at dere har orientert hjertet riktig vei? Beskriv hjertets fasong og konsistens.
Vei hjertet og noter vekta. Regn ut gjennomsnittsvekta for hjertene i klassen og hvor mye vekta varierer fra hjerte til hjerte. Hva tror dere er den viktigste årsaken til variasjonen i vekt?
Dersom dere har en vannspring som er tilkoblet slanger, kan dere spyle vann inn i de store årene og observere om/hvor vannet kommer ut. Hva finner dere ut ved å gjøre dette?
Finn ut hvor mange store årer som går inn og ut av hjertet, og hvor de er plassert. Finner dere igjen årene fra hjertemodellen under? (Dere kan snu på modellen og zoome inn og ut). Undersøk årene med hensyn til veggtykkelse, diameter og elastisitet. Hvilke forskjeller er det på årene, og hvilken betydning har disse forskjellene?
Finn kransarterier. Legg merke til hvordan de er plassert, og hvor store de er.
Kransarteriene går ut fra aorta ved overgangen mellom aorta og venstre hjertekammer. Dersom dere klipper forsiktig i aorta, kan dere kanskje finne forgreininger til to kransarterier. Hva kan være fordelen med at kransarteriene starter fra aorta og ikke direkte fra venstre hjertekammer?
Dersom dere klipper opp aorta og lungearterien, vil dere kunne se klaffene mellom hjertekamrene og arteriene. Disse klaffene kalles lommeklaffer. Undersøk og diskuter hvordan lommeklaffene virker.
- Hvor, omtrent, ligger sinusknuten?
Del 3. Innvendig undersøkelse av hjerte
Det er flere måter å dissekere et hjerte på, avhengig av hva dere vil undersøke. Dere kan for eksempel dissekere hjertet med et lengdesnitt eller et tverrsnitt. Det er viktig at dere skjærer/klipper forsiktig og litt av gangen. Samarbeid gjerne med ei annen gruppe og disseker ett av hjertene med lengdesnitt og ett med tverrsnitt.
Hjerte innvendig – lengdesnitt
- Lag et snitt gjennom hjertet, slik figuren viser, fra toppen av hjertet mot bunnen. Skjær svært forsiktig og bruk en sylskarp skalpell.
- Brett de to halvdelene fra hverandre. Hvis dere finner klumper med mørkt, delvis størknet blod inni hjertet, fjerner dere dette forsiktig. Kan dere finne høyre og venstre hjertekammer? Hvilken funksjon har veggen mellom de to hjertekamrene?
- Mål tykkelsen på ytterveggene til venstre og høyre hjertekammer, og skriv tallene inn i en tabell på tavla. Når alle hjertene er målt, kan dere regne ut gjennomsnittlig veggtykkelse. Er det noen vesentlig forskjell? Hvorfor / hvorfor ikke?
- Hvordan ser muskulaturen ut på innsiden av hjertekamrene?
Kan dere finne klaffer mellom for- og hjertekamrene? Disse klaffene kalles seilklaffer, ser dere hvorfor? Undersøk og diskuter hvordan seilklaffene fungerer.
Hjerte innvendig – tverrsnitt
Begynn øverst og kutt (eller klipp) en én cm tykk skive på tvers av hjertet. Undersøk snittflaten, og identifiser så mange strukturer som mulig.
Når hjertekamrene blir synlige, kan dere bruke en engangssprøyte med vann til å måle volumet av kamrene. Er det noen vesentlig forskjell i volum på høyre og venstre hjertekammer? Hvorfor / hvorfor ikke?
Fortsett med å kutte én cm tykke skiver av hjertet helt til spissen av hjertekamrene. Ta bilder, og identifiser så mange strukturer dere kan, underveis. Legg skivene etter hverandre i riktig rekkefølge.