Hjertet vårt slår omtrent 100.000 ganger hver eneste dag. Om hjertet slutter å slå, selv bare i noen få sekunder, så mister man bevisstheten.
Om hjertet stopper opp i 3 minutter begynner hjerneceller å ta skade, og sjansen for at man våkner opp igjen reduseres med hvert påfølgende minutt. De andre organene i kroppen er fullstendig avhengige av at hjertet fungerer som det skal for å kontinuerlig forsørge dem med oksygen via blodstrømmen.
At hjertet var viktig forstod mennesket tidlig, og hjertet har derfor historisk blant annet vært sett på som sentrum av kroppen, som setet for våre emosjoner og til og med for intellektet vårt.
LES OGSÅ: De første symptomene på hjertesykdom
Hjertets anatomi
Hjertet heter cor på latin. Hjertet er det første funksjonelle organet som dannes hos virveldyr. Hjertet dannes i en komplisert prosess i fosterlivet, og dannelsen begynner allerede så tidlig som 3. uke som to adskilte rør, som så i løpet av få uker forenes, gir opphav til arterier og vener, danner skillevegger og adskilte kamre, og snor seg til å få tilnærmet den formen som hjertet har senere i livet.
Hvor stort er hjertet?
Det ferdig utviklede hjertet er omtrent på størrelse med en knyttneve.
Hvor er hjertet plassert?
Hjertet ligger mellom lungene, like bak brystbenet og like over mellomgulvet. Det ligger litt rotert i brystet med hovedvekten mot venstresiden.
LES OGSÅ: Hva er normal puls?
Hvilke deler består hjertet av?
Hjertet er et hovedsakelig muskulært organ, og har fire hulrom som blodet som sirkulerer i kroppen renner igjennom. Disse hulrommene er to tynnveggede forkamre (atrier), et til venstre og et til høyre i hjertet, med sine respektive to hovedkamre (ventrikler), som har tykkere muskulære vegger med stor kontraksjonsevne.
De venstresidige kamrene er adskilt fra høyresiden av en tykk muskulær skillevegg, hjerteskilleveggen, kjent som septum cordis.
Forkamrene forsynes med blod fra vener. Til det venstre forkammeret kommer blod fra lungevenene, mens det til det høyre forkammeret kommer blod fra kroppens organer. Fra hovedkamrene pumpes blodet ut i de store karene som tar blodet videre rundt i kroppen - det venstre hovedkammeret leder ut i hovedpulsåren (aorta), mens det høyre hovedkammeret leder ut til lungearterien (truncus pulmonalis).
Livet etter hjerteinfarktet
Alle kamrene i hjertet er adskilt av klaffer som kun tillater at blod renner i riktig retning, fra forkamrene til ventriklene, og fra ventriklene og videre ut i de store karene. En dobbeltsidig beskyttende sekk ligger rundt hjertet, perikardium eller “hjerteposen”, som igjen er festet til andre strukturer midt i brystet. (1)
Hvorfor varierer hjertets pumperytme?
Hjertets funksjon er å pumpe oksygenrikt blod til alle organer. På en måte kan man se for seg hjertet som en dobbeltsidig pumpe med de to kretsløpene koblet i serie. Hjertet pumper i en rytme som blant annet varierer med kroppens oksygenbehov - jo mer oksygen som trengs ute i organene, jo raskere må hjertet pumpe, normalt mellom 60 og 100 slag i minuttet. Ved trening og fysisk aktivitet enda raskere.
Hva styrer hjertets pumping?
Hjertets pumping blir igangsatt av elektriske impulser som starter i den såkalte sinusknuten (derav begrepet sinusrytme for en normal hjerterytme), som sprer seg ut i hjertet via spesialiserte nervefibre, vil hjertet ha en nøyaktig koordinert kontraksjon av forkamre og hovedkamre som gir en regelmessig og effektiv pumpemekanisme. Når trykket i henholdsvis venstre og høyre hovedkammer stiger nok, åpnes klaffene og blodet pumpes ut i hovedpulsåren og lungearterien.
Sju ting du kan gjøre for å forebygge hjertesykdom
Hva er kretsløpet?
I det venstresidige kretsløpet pumpes oksygenrikt blod til organene i kroppen vår gjennom arterier, som benytter seg av oksygenet til å utføre sine oppgaver - som muskelarbeid, rensing av blodet i leveren, eller kognitive funksjoner i hjernen. Mellom hver kontraksjon slapper hjertet av, slik at det tomme hjertet kan fylles med blod.
Fra organene vil det nå oksygenfattige blodet returnere til det høyre forkammeret via kroppens vener. Fra det høyre forkammeret går blodet over i det høyre hovedkammeret, før det pumpes videre til lungene via lungearterien. I lungene skjer en gassutveksling mellom luften vi puster inn og blodet i lungekretsløpet, og blodet tar på nytt opp oksygen, og slipper karbondioksid som så pustes ut. Fra lungene returnerer det nå oksygenrike blodet til det venstre forkammeret via lungevenene. Fra det venstre forkammeret går blodet over i det venstre forkammeret, og syklusen gjentas. (1) (2)
LES OGSÅ: Hva er normalt blodtrykk?
Sykdommer i hjertet
Kardiovaskulære sykdommer, altså sykdommer som rammer hjerte og kar (inkludert hjerteinfarkt og annen koronarsykdom samt hjerneslag), er en av de ledende dødsårsakene i verden. Hjertesykdom står for rundt 30-40% av dødsfallene i vestlige land.
Hjertet kan rammes av en hel rekke ulike sykdommer, men noen er adskillig vanligere enn andre. Videre følger noen av de viktigste tilstandene og sykdommene som kan ramme hjertet.
1. Koronarsykdom
Koronarsykdom defineres som sykdom i blodkarene som forsyner hjertemuskulaturen med oksygen, de såkalte koronarkarene, vanligvis som følge av åreforkalkning (aterosklerose), som innebærer dannelse av fettavleiringer på innsiden av karene. Innsnevringen som følge av disse avleiringene trenger ikke gi symptomer om den er mild, men om den er kraftig nok vil blodforsyningen til hjertemuskulaturen bli for liten i forhold til hjertets oksygenbehov.
Dette kan medføre brystsmerter (angina pectoris) og tungpust ved aktivitet, eller i hvile ved mer alvorlig innsnevring. Ved en kraftig nok eller total blokkering av blodtilførselen i karet, vil man kunne få et hjerteinfarkt, som innebærer at hjertemuskelceller dør. Et infarkt vil kunne lede til hjertestans eller svekket pumpefunksjon og hjertesvikt, som potensielt kan bli varig.
Behandlingen av koronarsykdom kan innebære forebyggende medikamenter som blodfortynnende og kolesterolsenkende preparater, eller kirurgi som bypass-operasjon eller stenting av de tette koronarkarene.
Behandling av hjerteinfarkt
2. Hjertesvikt
Hjertesvikt kalles det når hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å forsyne kroppens behov for oksygen. Vanligvis skyldes dette at hjertemuskulaturen ikke klarer å pumpe kraftig nok, men det kan også komme av at hjertet er for stivt slik at det ikke klarer å relaksere skikkelig for å igjen fylles med nok blod før neste sammentrekning. Hjertesvikt er endestadiet av mange sykdommer som påvirker hjertet, som for eksempel etter et hjerteinfarkt, klaffesykdom, hjertemuskelsykdom (kardiomyopatier) eller høyt blodtrykk.
Vanlige symptomer og tegn på hjertesvikt er tungpust, tretthet og hevelser i bena og andre steder på kroppen.
Behandlingen av hjertesvikt vil oftest innebære medikamentell behandling som reduserer symptomene og bremser ytterligere forverring ved å forsøke lette hjertes pumpearbeid.
3. Hjerterytmeforstyrrelser
Hjertets pumpeaktivitet er normalt regelmessig med kontraksjoner som sprer seg i et kontrollert mønster fra høyre forkammer og videre ut i hjertet, og sørger for en mest mulig effektiv pumping. Hjerterytmeforstyrrelser, arytmier, kan komme i mange former og kan oppstå på ulike steder i hjertet og vil kunne gjøre pumpeaktiviteten mindre effektiv eller i verste fall slå den helt ut og gi hjertestans.
Disse forstyrrelsene kan komme av at hjertet slår for raskt eller langsomt, at de elektriske impulsene går en annen vei enn normalt, går i sirkler (flutter), eller bryter ut i en vilkårlig “elektrisk storm” (flimmer).
Typiske symptomer på hjerterytmeforstyrrelser kan innebærer hjertebank, tungpust, besvimelse og brystsmerter.
Behandlingen vil variere med hvilken type hjerterytmeforstyrrelse som foreligger, men kan innebære rytmestabiliserende medikamenter eller kirurgisk behandling som innsetting av pacemaker eller såkalt ablasjonsbehandling. Ved hjertestans må man starte hjerte- og lungeredning.
LES MER OM HJERTERYTMEFORSTYRRELSER:
Klaffesykdom
I et friskt hjerte skal hjerteklaffene sørge for at blodstrømmen kun går én vei. Ved klaffesykdom kan klaffene bli for trange og medføre redusert blodstrøm gjennom dem (klaffestenose), eller de kan bli for ineffektive slik at blod lekker igjennom dem i feil retning (klaffeinsuffisiens).
Begge hovedformer for klaffesykdom resulterer i en mindre effektiv pumpeaktivitet, og kan gi symptomer som slitenhet, hevelser, tungpust eller brystsmerter, men symptomene vil variere med hvilken klaff som er affisert og alvorligheten av tilstanden.
Klaffesykdom skyldes ofte aldersrelaterte forandringer, men kan komme som følge av en medfødt tilstand eller en infeksjon. Behandlingen av klaffesykdom kan innebære både medikamentell behandling og kirurgisk korreksjon. (1) (2)
LES MER:
Infeksjoner som kan ramme hjertet:
Hjertet er delt opp i flere anatomiske deler. Blant dem er hjerteposen, en membran som ligger rundt utsiden hjertet, hjertemuskelen, hjerteklaffene og en indre membran som kalles endokardium og dekker innsiden av hjertet og hjerteklaffene. Infeksjoner i hjertet kan deles opp i tre typer:
- Perikarditt, infeksjon i hjerteposen
- Myokarditt, infeksjon i hjertemuskelen
- Endokarditt, infeksjon i den indre membranen og hjerteklaffene.
Kilder:
1) Mayoclinic.org Heart disease; symptoms, causes
2) sml.snl.no/hjerte
