Du tenker med hjertet

Den oppfatningen av hjernen og hjertet holder så smått på å bli snudd på hodet igjen. Ny forskning viser nemlig at hjertets sammentrekninger gjør langt mer enn å sende av sted oksygen og næring til kroppen.

Hjertet trekker seg typisk sammen 60–90 ganger i minuttet. Under hjertets sammentrekning blir blodet først pumpet fra hjertets to forkamre til de to hjertekamrene.

Deretter presser det høyre hjertekammeret blodet videre til lungene, mens det venstre sender blod ut i hele kroppen. De oppgavene er det muskelceller som tar seg av, og i bunn og grunn er hjertet en eneste stor selvstyrende muskel.

Forskere har lenge visst at hjertet i stor grad styrer sin egen rytme, men også at nerveforbindelser til hjernen innebærer at hjernen kan overvåke og påvirke hjerteslag hvis det er nødvendig.

De siste tiårene har forskerne imidlertid begynt å innse at kommunikasjonen også går den andre veien.

En rekke studier har avslørt at hjertet kan gripe inn i en lang rekke av hjernens aktiviteter. Dermed er hjertet med på å forme tanker og atferd.

Hormon kan bety liv og død

Hjertets manipulering med hjernen foregår via flere ulike kommunikasjonskanaler. En av dem er hormonet atrial natriumetisk peptid, eller bare ANP, som blir frigitt fra spesielle celler i hjertets høyre forkammer når hjertemusklene trekker seg sammen.

ANPs primære formål er å senke blodtrykket, og hjertet styrer hele tiden mengden av hormonet slik at blodtrykket holder seg innen normalen. ANP påvirker mange av kroppens organer og trenger blant annet dypt inn i hjernen.

Her hemmer det signaler til de områdene av hjernen som styrer tørstfølelsen din, slik at du får mindre trang til væske. Dermed skrur hjertet ned kroppens væskenivå og dermed blodtrykket.

Hormonet hemmer også det sympatiske nervesystemet, som normalt setter kroppen i alarmberedskap i farlige situasjoner. Nervesystemet kan for eksempel øke pulsen eller produksjonen av adrenalin fra binyrene – begge deler gjør kroppen klar til flukt eller kamp.

Ved å hemme prosessen gjør ANP deg roligere og mindre tilbøyelig til å føle frykt, og den roen holder samtidig blodtrykket nede. Dermed kan hjertet påvirke hvordan du vil reagere når livet er i fare.

Studier fra blant annet Kyushu-universitet i Japan tyder også på at ANP kan senke utskillelsen av stresshormonet kortisol.

Store mengder kortisol i blodet kan på lang sikt skade stam- og nerveceller i hjernen og øke risikoen for psykiske lidelser som for eksempel angst og depresjon. Hjertet er altså med på å styrke den mentale helsen din.

ANPs gunstige effekt har fått forskere til å vurdere om det kan brukes som legemiddel, for eksempel til personer med høyt blodtrykk. Men helt enkelt er det dessverre ikke.

Store mengder av hormonet kan nemlig skade flere av kroppens organer, også hjertet selv. Men forskerne håper at de i løpet av de neste årene finner en løsning som kan utnytte stoffets gunstige effekter til å behandle ulike hjerte-kar-sykdommer.

Hjerteslag døyver smerten

Hjertet har andre verktøy enn ANP til å påvirke hjernen, og et av dem hever smerteterskelen slik at du føler mindre smerte.

I et forsøk utført av en gruppe britiske forskere ble forsøkspersoner utsatt for smerte via elektrisk stimulering av nerver i leggen. Samtidig målte elektroder personenes smerterefleks i lårmuskelen, og en blodtrykksmåler fulgte blodtrykk og puls.

Forsøket viste tydelig at forsøkspersonene følte mindre smerte når nervene ble aktivert i hjertets sammentrekningsfase.

Forskerne kunne koble den nedsatte smerteopplevelsen til den kortvarige utvidelsen av blodkarene som oppstår når hjertet trekker seg sammen og pumper blod ut i kroppen.

De mener derfor at det er blodkarenes egne trykkmålere, de såkalte baroreseptorene, som er forbindelsesleddet mellom hjernens smertesenter og hjertet.

Baroreseptorene er nerveceller som er i direkte kontakt med blodkarene og blir aktivert når blodkarene utvider seg i takt med hjerterytmen. Aktiveringen utløser signaler til hjernen, som hever smerteterskelen din midlertidig.

Andre forsøk avslører at den nedsatte smertefølelsen i noen tilfeller kan bli kronisk. Da forskere undersøkte rotter som led av genetisk betinget økt blodtrykk, oppdaget de at rottene hadde høyere smerteterskel enn rotter med normalt blodtrykk.

Årsaken er antagelig at det høye blodtrykket overaktiverer baroreseptorene. Det samme ser dessuten ut til å gjøre seg gjeldende hos mennesker med høyt blodtrykk.

Er blodtrykket høyt i lange perioder, kan det imidlertid overbelaste systemet, slik at baroreseptorene mister følsomheten og skrur ned aktiviteten fordi de har blitt overstimulert. Flere studier viser at det kan gi kroniske smerter.

Stabil rytme skjuler sansene

Sammenhengen mellom hjerteslag og smertefølelse kan virke merkverdig ved første øyekast, men forskerne har en god forklaring. Kroppens organer sender hele tiden signaler til hjernen for å maskere sin egen aktivitet.

Dermed sikrer de at bevisstheten ikke hele tiden må forholde seg til hva som foregår i kroppen. Ved å heve smerteterskelen akkurat idet det slår, hjelper hjertet deg med å ignorere bankingen, slik at du i stedet kan konsentrere deg om påvirkninger utenfra.

Hjerteslaget påvirker ikke bare smerteopplevelsen, men antagelig sansene dine mer generelt. Hjerneforskere fra Max Planck-instituttet for kognisjonsforskning og nevrologi i Tyskland ga i 2020 en rekke forsøkspersoner veldig milde elektriske støt som ikke var smertefulle, mens elektroder målte personenes hjerne- og hjerteaktivitet.

Forsøket avslørte at hjernen delvis ignorerte støtene når de ble gitt samtidig med at hjertet trakk seg sammen. Forskerne så at en rekke signaler i hjernen som til vanlig øker bevisstheten om sanseinntrykk, ble undertrykket under sammentrekningsfasen til hjertet.

Blokkeringen av sanseinntrykkene var dessuten størst når hjerterytmen var stabil og hjerteslagene dermed kom med jevne mellomrom.

Det tyder på at kroppens evne til å undertrykke sansene blir styrket når hjernen kan forutsi det neste hjerteslaget. Og følelsen av de elektriske støtene ble dessuten dempet ytterligere når forsøkspersonene samtidig konsentrerte seg om det som foregikk inne i deres egen kropp.

Kraftig signal forsterker følelser

Oppmerksomhet om egne hjerteslag aktiverer en rekke hjerneområder som er med på å behandle sanseinntrykk, men også på å forme de innerste følelsene dine.

I et forsøk testet tyske forskere forsøkspersonenes evne til å føle sine egne hjerteslag. Deretter skulle personene se på bilder som framprovoserte behagelige, nøytrale eller ubehagelige følelser.

Målinger av hjerneaktiviteten avslørte at forsøkspersoner som var spesielt gode til å kjenne etter på hjerteslagene sine, også reagerte kraftigere på bildene. Forklaringen er antagelig at de mottar et sterkere signal fra hjertet under sammentrekningen.

Så selv om hjerteslag demper smerte og tilslører sansene, kan det også bringe deg mer i kontakt med følelsene dine. Den kontakten påvirker dessuten evnen til å forstå andres følelser.

De nettverkene i hjernen som behandler dine egne følelser, er nemlig i store trekk de samme som hjelper deg med å tolke andre menneskers følelser.

Forsøk har for eksempel vist at vi reagerer kraftigere hvis vi ser et menneske som viser tegn på frykt eller avsky i det øyeblikket hjertet trekker seg sammen.

Følsomt hjerte kan gi angst

Hjertet – og de andre organene – har stor innflytelse på hjerneaktiviteten, og samspillet er ekstremt viktig. Magen gir for eksempel beskjed til hjernen når magesekken er tom, og skaper dermed en følelse av sult, mens en full blære tvinger deg til å finne et toalett.

Derfor kan det også gi store problemer hvis forbindelsen fra organene til hjernen er dårlig. Det problemet ser man blant annet hos noen autister. De merker ikke signalene fra sin egen kropp før de er veldig kraftige.

Resultatet kan for eksempel være at de ikke føler irritasjon før de plutselig eksploderer i sinne, eller at de brekker beinet uten å føle smerte.

Omvendt kan en usedvanlig sterk forbindelse mellom organer og hjerne også skape problemer. I et forsøk kunne forskere avsløre at folk som er spesielt flinke til å merke sine egne hjerteslag, også har større tendens til å føle angst.

Sorg knuser hjertet ditt

Forskerne er fortsatt langt fra å forstå det kompliserte samspillet mellom hjertet og hjernen til bunns, men allerede nå er det klart at de to organene på mange måter fungerer som en samlet enhet. Hjertet kan derfor spille en rolle når du for eksempel forelsker deg i et annet menneske.

Hjertets påvirkning av følelsene dine kan dessuten gå i motsatt retning, slik at følelsene dine fysisk påvirker hjertet.

Det skjer blant annet på dramatisk vis når sterk sorg, for eksempel i forbindelse med et dødsfall eller en skilsmisse, forårsaker hjertesykdommen stressutløst kardiomyopati, også kalt knust hjerte-syndrom.

Lidelsen medfører brystsmerter og pusteproblemer, og den oppstår antagelig fordi sorg utløser en ekstrem utskilling av blant annet adrenalin, noe som skader blodkar og muskler i hjertet.

Heldigvis blir de fleste pasienter friske igjen etter noen uker. Som i mange historier om kjærlighet viser det seg nemlig at det beste middelet mot et knust hjerte er tid.

Avsløringen av den sterke gjensidige koblingen mellom hjertet og hjernen er godt på vei til å gjenopplive det gamle bildet av hjertet som hjem for følelsene våre. Men historien er mer komplisert enn det.

Hjertet er ikke det eneste hjemmet til følelsene. Tarmen kan for eksempel påvirke tristhet, glede og forholdet til andre mennesker.

Tarmen manipulerer tankene dine gjennom nerveforbindelser og hormoner, men kanskje også via tarmbakterier som vandrer opp til hjernen. I framtiden bør altså både hjertet og tarmen være en fast del av kjærlighetshistorier.