Kantarell (Cantharellus cibarius)

Last updated on 8 April 2021

Skogens gull, en av de sikreste matsoppene. uten giftige dobbeltgjengere men en dobbeltgjenger som ikke er matsopp og som noen blir dårlige av.

Kantarell (Cantharellus cibarius)

Det er kanskje litt overflødig å gi en veldig detaljert beskrivelse av kantarell. Den er er nok den mest karakteristiske og allment kjente soppen etter rød fluesopp. Likevel ønsker vi at denne nettsiden skal være så grundig som mulig. Det mest nyttige i denne artikkelen vil nok likevel være forskjellene mellom kantarell og falsk kantarell beskrevet med bilder lengre nede.

Beskrivelse

Navn: Kantarell (Cantharellus cibarius) Chanterelle

Slekt: Kantareller (Cantharellus).

Sikker sopp: Blant de fem sikre soppene, uten farlige forvekslingssopper.

Matsopp: Ja

Hatt: Eggegul, blekgul, gul, gullgul. Til å begynne med er den hvelvet med innrullet kant, senere er den grunt traktformet. Hattekanten er ujevn, bølgete eller kruset. Overflaten er glatt og jevn. 3 – 12cm.

Ribber: Samme farge som hatten, kan være en anelse lysere. Ribbene er gaffeldelte med tverrforbindelser. Langt/dypt nedløpende. Uklar grense mellom hatt og stilk. Ribbene kan være så høye at de ser ut som skiver, spesielt hos eldre sopper. Likevel har de aldri skarp eller tynn egg som på ekte skiver.

Sporepulver: Blekgult

Stilk: Samme farge som hatten eller en anelse lysere. Glatt. Noe traktformet.
3-10 cm høy, 5-10 mm tykk.

Hele soppen: Får brunaktige flekker ved trykk.

Fruktkjøtt: Hvitt eller så vidt gulaktig, kjøttfull. Fast og sjelden markspist.

Lukt: Karakteristisk, behagelig, fruktig, aprikoslignende.

Smak: Litt skarp eller pepperaktig som rå, forsvinner ved tilbereding. Den har en karakteristisk egen smak, så det kan være lurt ikke å blande den med andre smakssterke sopper (f.eks. steinsopp eller champignon).

Voksesteder: Vokser i små eller store grupper. Danner mykorrhiza med mange slags trær og finnes i nesten all slags skog, inkludert fjellbjørkeskog. Vokser ofte i rader eller buer. Kan finnes på stier og langs veien. Kan være svært vanskelig å få øye på når den vokser blant mose og lyng. Det har blitt sagt at den liker seg der solen skinner om morgenen. Trenger jevn fuktighet over tid for å vokse, og kommer ofte i store mengder etter fuktige og kalde sommere.

Utbredelse: Ganske vanlig i hele landet.

Sesong: Tidlig sommer til sen høst. Hovedsesong august og september.

Bruk: Svært god sprøstekt i smør. God i sauser. Har sterk smak og bør ikke blandes med andre sterkt smakende arter. Noen mener angivelig at den kan bli harsk ved tørking.

Forveksling: Ligner til dels svært mye på falsk/branngul kantarell, se nedenfor. Noen gul-tonede risker kan også ligne litt på avstand, men ingen av disse er farlig giftige og riskenes melkesaft gjør det lett å skille dem ut. I følge Dann (2017) skal den ha blitt forvekslet med pluggsopp som er giftig, men har svært få likhetstrekk, om noen. Den skal også i følge Dann kunne forveksles med Maquissopp, men denne er det ingen registrerte funn av i Norge.

Falsk kantarell

Ser du forskjellen? Falsk kantarell til venstre og kantarell til høyre.

Falsk kantarell (Hygrophoropsis aurantiaca) kan ligne svært mye på kantarell, selv om den ikke er i slekt med kantarell i det hele tatt. Slekten Hygrophoropsis heter narrekantareller på norsk, og står under ordenen rørsopper. Den er også nærtstående til pluggsopp. Noen forskere tror derfor at den kan innholde lignende giftstoffer (Egeland, 2011), men ingen er påviste (Egeland, 2012). Noen vil få milde mage/tarm plager, men den er definitivt ikke farlig (Dann, 2017). Dette kan skyldes at den (i følge wikipedia) inneholder store mengder av sukkeralkoholen arabitol. Noen mener den smaker vont, andre mener den smaker fint lite.

Sidespor:

Jeg syns det er litt synd at den heter falsk kantarell, det blir som om Norge skulle hete Falsk Sverige. I følge Falk (1981) kan den også kalles branngul kantarell. Det er bedre, men den er fremdeles ingen kantarell. Det er sånn sett ikke traktkantarellen heller. Forvirrende. Vi får fortsette å kalle den falsk kantarell, det er jo tross alt det den er kjent som.

Hovedforskjeller:

Den falske kantarellen vokser på dødt plantemateriale og er saprofytt, i motsetning til kantarell som er en mykorrhizasopp. Den er en skivesopp, ikke ribbesopp, og fruktkjøttet er tynnere, mykere og tydelig lettere å skjære over med kniven. I tillegg vil du se at stilken er hvit inni hos kantarellen mens den er oransje helt gjennom hos falsk kantarell.

Forskjeller mellom kantarell og falsk kantarell:

Falsk kantarell
Hygrophoropsis aurantiaca
False Chanterelle
Kantarell
Cantharellus cibarius
Chanterelle
Farge:
Mer oransje, lysere eller mørkere
Farge:
Eggegul, blekgul, gul, gullgul.
Hattehud:
Tørr, matt, som semsket skinn.
Hattehud:
Jevn og glatt.
Skiver:
Oransje, tynne og tettstilte. Langt nedløpende
Ribber:
Gaffeldelte med tverrforbindelser. Kan være så høye at de ser ut som skiver. Langt nedløpende.
Stilk:
Ofte tynnere og høyere enn kantarellens. Ofte hul
Stilk:
3-10 cm høy, 5-10 mm tykk.
Fruktkjøtt:
Mykt og oransje.
Fruktkjøtt:
Fast, hvitt eller gultonet.
Voksesteder:
Vanlig over hele landet. Liker seg spesielt godt i tørre sesonger. Vokser gjerne på gamle granstubber og vedrester på hogstflater.
Voksesteder:
Ganske vanlig over hele landet. Vokser best ved jevn fuktighet over tid.

Bildene i denne posten frigis med lisens: CC BY 4.0

Kilder

Gulden, G. (2018) Soppboka. Oslo: Cappelen Damm
Egeland, I. L. (2011) Norske Sopper. Oslo: Gyldendal
Egeland, I. L. (2012) Sikre Sopper. Oslo: Gyldendal
Dann, G. (2017) Edible Mushrooms. UIT Cambridge Ltd
Falk, L. (1981) Skogens spisskammer. Stokkholm: Atlantis
Ryvarden, L. (2010) Norske matsopper. Oslo: Cappelen Damm
https://en.wikipedia.org/wiki/Hygrophoropsis_aurantiaca