Jens Marius Sæther, Dagsavisen

– Vi har prøvd helt til siste slutt å få med KrF på våre forslag. Vi har løftet saken opp til parlamentarisk nivå. Det gikk ikke, og det er svært skuffende, sier Lise Christoffersen i Arbeiderpartiet.

Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget har behandlet Aps og SVs forslag om å reversere endringene i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Komiteen har nå avgitt sin innstilling. Forslagene ble nedstemt av flertallet.

– Usosial politikk

Arbeiderpartiet ønsket endringer for å sikre at AAP-mottakere ikke havner på sosialhjelp før de er ferdig avklart mot arbeid eller uføretrygd. Partiet foreslo at personer skal ha rett til stønaden dersom Nav eller helsevesenet ikke har klart å avklare AAP-mottakeren før makstiden utløper.

p

– KrF sto for noe annet da endringene ble behandlet i Stortinget i 2017. Nå sikrer de flertall for at innstrammingen ikke skal reverseres. De lytter ikke til alle dem som har blitt kraftig rammet. Vi ser nå konsekvensene av at partiet har gått i regjering. KrF støtter regjeringens usosiale politikk, der det konsekvent kuttes i stønads- og trygdeordninger til dem som sliter mest, sier Christoffersen.

En tapt sak

Komiteens innstilling skal behandles i Stortinget 23. mai.

– Saken er tapt. Nå må mange personer som verken er avklart mot uføretrygd eller arbeid, selge hus og hjem. Og dette er bare begynnelsen, sier Ap-politikeren og viser til at man foreløpig bare har sett konsekvensene av én av regelendringene som ble gjort.

Dagsavisen har belyst konsekvensene av AAP-innstrammingen gjennom en rekke saker. Leger, advokater, foreninger og enkeltpersoner har fortalt at mange har endt på økonomisk sosialhjelp og havnet i en fortvilet situasjon som følge av regelendringene.

KrF svarer på kritikken

Geir Sigbjørn Toskedal, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen for KrF, svarer slik på kritikken fra Christoffersen:

– KrF er ikke spesielt opptatt av hva Ap ønsker, men ser de retter forutsigbar kritikk i opposisjon. Det er mer oppsiktsvekkende at Ap etter flere år med flertallsregjering har glemt at regjeringspartier ikke stemmer etter eget forgodtbefinnende, men styrer etter en felles plattform i dialog med sine regjeringspartnere, skriver han i en e-post og legger til:

– I åtte rødgrønne år ble det ikke flyttet et komma i Stortinget under deres ledelse, så hukommelsen kan synes kort.

p

Toskedal skriver at KrF diskuterer AAP-saken med sine regjeringspartnere og at de har hatt møter med dem som er berørt.

– Endringene som ble gjort av Stortinget i 2017, var ikke KrFs alternativ. Vår primærpolitikk er heller ikke endret på området. Vi kommer til å følge saken videre og se på konsekvensene endringene får.

Han viser til at Nav skal evaluere AAP-innstrammingen.

– Den vil gi oss mer kunnskapsbaserte opplysninger og noen svar på om endringene har fått de effekter som var målet, nemlig raskere avklaring. Dette krever at Nav klarer å gjennomføre avklaringene innen rimelig tid. Det har aldri vært meningen at AAP skal være en permanent stønad, men heller ikke at uavklarte personer uforskyldt skal havne på sosialstønad. Selv om vi hører mange historier, så er det riktig å vente til vi får evalueringen på bordet, skriver han.

3.100 flere på sosialhjelp

For en måned siden gikk Nav ut med tall som viste at 3.100 flere personer havnet på sosialhjelp i 2018 som følge av innstrammingen.

p

– Det store spørsmålet i debatten har vært om regelendringen har ført til at flere går over på sosialhjelp. Den har utvilsomt gjort det, skrev Ulf Andersen i en kronikk i Dagsavisen. Andersen er statistikksjef i Nav.

Totalt økte utgiftene til sosialhjelp i Norge fra 2017 til 2018 med rundt 500 millioner kroner. En tredel av økningen gjelder tidligere AAP-mottakere som har havnet på sosialhjelp, ifølge Nav. Arbeidsavklaringspenger er en folketrygdytelse som blir finansiert av staten, mens økonomisk sosialhjelp utbetales av kommunene. Flere ordførere har uttrykt bekymring for at kommunene får regningen.