JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommentar

«Hadia Tajik leverte på rekordtid»

Som arbeidsminister endret Hadia Tajik kjapt flere paragrafer i arbeidsmiljøloven, skriver Kjell Werner.

Som arbeidsminister endret Hadia Tajik kjapt flere paragrafer i arbeidsmiljøloven, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Regjeringen har strammet inn arbeidsmiljøloven.

kjell.werner@anb.no

Det er ikke lenger generell adgang til midlertidige ansettelser. Jobben må i tilfelle være av midlertidig karakter.

Bakteppet er det faktum at Erna Solbergs regjering liberaliserte loven. Arbeidsgiverne jublet. Fagbevegelsens generalstreik 28. januar 2015 var til ingen nytte.

Men de rødgrønne partiene lovte å reversere loven.

Og det var også noe av det første som ble innfridd da Ap/Sp-regjeringen ble en realitet etter valget høsten 2021. Hele og faste stillinger, var budskapet fra Jonas Gahr Støre & co.

Daværende arbeidsminister Hadia Tajik (Ap) leverte god arbeidslivspolitikk på rekordtid. Ett av grepene var å styrke retten til heltid.

Arbeidsmiljøloven er altså endret på flere punkter, men det vil nok ta litt før dette gir effekt.

Ferske tall fra Statisk sentralbyrå viser at 331.000 var midlertidig ansatt i november 2021. Tallet er omtrent det samme som året før. De midlertidig ansatte utgjør 12 prosent av den norske arbeidsstokken. Men dette er et gjennomsnitt.

Bak tallet skjuler det seg store variasjoner. Undervisningssektoren topper med 21 prosent midlertidighet. Helse og sosial er en «god» nummer to med 19 prosent, tett fulgt av overnatting og servering med 18 prosent.

Det offentlige er den største synderen.

På denne bakgrunn ber avisen Dagens Næringsliv regjeringen om å feie for egen dør. «Det hjelper ikke å nekte privat næringsliv midlertidighet, når bruken er så høy i det offentlige. Resultatet blir fort et mindre fleksibelt arbeidsliv, uten at flere får fast jobb», skriver avisen på lederplass.

Fortell meg hvem du omgås, og jeg vil si deg hvem du er.

Det er på sin plass å minne om at Ola Borten Moe (Sp), som er statsråd for forskning og høyere utdanning, allerede har tatt tak i problemstillingen.

Han har sendt på høring et forslag til lovendring for sin sektor. Dette vil gjøre det vanskeligere å ansette midlertidig ved universiteter og høyskoler.

Men det er ikke nok å be regjeringen om å feie for egen dør. Mange av de midlertidige jobbene er nemlig kommunalt ansatt.

Derfor er det nødvendig å minne om at det er lokalvalg til høsten. Kommunepolitikerne bør stilles til ansvar.

Situasjonen innen helse, omsorg og skole er nedslående når det gjelder midlertidighet og ikke minst små stillingsbrøker.

Målet må være fast jobb til alle som ønsker forutsigbar trygghet for egen økonomi.

Det er naturlig nok vanskelig å få lån til bolig uten å ha en fast jobb i hel stilling å vise til. Det må bli flere hele og faste stillinger, både i private bedrifter og i det offentlige.

Svaret er ikke enten eller, men både og.

Kommentar: «Hadia Tajik har ingen sjanse til å bli Ap-nestleder»

Annonse
Annonse