Hamningberg

05.Juni

Vi kjørte videre til Vardø. Landskapet langs veien endrer seg hele tiden, og det blir mindre og mindre trær. Underveis kjører man gjennom flere tettsteder. Det er også mange Havørn å se langs fjæra.

Vardø

Vardø er ett av de stedene som har satt flest spor etter Finnmarksturen. Her er det så mange ting man bør oppleve, og det starter nesten før man kommer inn til selve byen, allerede ved Vardøtunnelen. . Vardøtunnelen er en undersjøisk veitunnel på europavei 75. Tunnelen går under Bussesundet mellom Svartnes på fastlandet og Steilneset på Vardøya. Byen er siden 1982 forbundet med fastlandet med denne undersjøisk tunnel på 2892 meter. Det var den første undersjøiske tunnel i landet.

Vardø er Finnmarks tusenårssted, Finnmarks eldste fiskevær og sentral i pomorhandelen med russerne i hundrevis av år. Pomorhovedstaden ble den kalt på 1800-tallet.

Man bør være klar over, at selv om sommeren er det rimelig kaldt i Vardø. Den rådende klimaet kalles en tundra klima. Selv i den varmeste måneden i året, er temperaturen meget lav. Den gjennomsnittlige årlige temperaturen i Vardø er 2.6 °C. I et år. Den varmeste måneden i året er August, med en gjennomsnittstemperatur på 9.8 °C

Det var blitt sen ettermiddag da vi kom frem, så vi la oss til på gjestehavna, hvor det er bobilparkeringen ved informasjonssenteret. Det er ikke så mange plassene her, men da det fremdeles var tidlig i Juni, sto vi alene på plassen.

Vi var sultne, og ville gjerne finne en restaurant med salg av lokal mat. Vi gikk derfor innom informasjonen, for å sjekke om de kunne anbefale noe. Vi var litt skuffet når vi gikk ut derfra, da vi fikk beskjed om at det var 3 restauranter i byen. 2 Thai restauranter og en på “meieriet”, men ingen som solgte typiske retter fra området. Vi endte opp med å gå på Meieriet, som også er et motell. Her var det stor gjestfrihet, og det var driverne som jobbet i restauranten. Men vi var litt skuffet over at det ble servert frosne grønnsaker til maten.

Litt senere på kvelden gikk vi en tur på Nordpol kro, som er Nord Norges eldste kro. Her er det ofte liveband innom.

Nordpol Kro var siste tappekran og overnatting for Fridtjof Nansen før FRAM 2 ekspedisjonen fortsatte mot Nordpolen i 1889. Pubben har en unik atmosfære og har en engelsk stil, samtidig som det også er et lite museum. De fleste av ting/bilder som henger og står rundt i lokalet er hentet fra Vardøs historie. Når du kommer inn døra på Nordpol Kro kjenner du med en gang på den gode stemningen og varmen, samtidig som du får en dyp respekt for stedet og dets historie som ligger i veggene.

Det var en vakker kveld i Vardø

06.Juni

Det ble en dag med mange opplevelser. Det er mye man kan se og gjøre i Vardø. Vi ville så gjerne ta ferge ut til Hornøya, som er kjent som en av verdens fremste arktiske fugledestinasjon. Det rike Barentshavet gir livsgrunnlag for et yrende fugleliv. Fuglene i Vardø er også fiskere. Hornøya fuglefjell er utvilsomt en av Norges mest unike naturattraksjoner. Nesten 100 000 sjøfugler bor tett i tett i naturreservatet som ligger bare 5 minutter fra Vardøya. Jeg tenkte at det ville være gøy å prøve å få tatt noen bra fuglebilder. Men da det ikke var sesong enda, kjørte ikke båen ut før det var minimum 4 påmeldte. Vi ga beskjed i resepsjonen at de skulle ringe oss hvis det var noen andre som også ville ut dit, for da ville vi også slenge oss med. Vi startet med en liten rund tur på øya så lenge. Vi startet med

Vardøhus festning er verdens nordligste festning. Den første festningen ble beordret bygget av kong Håkon V Magnusson og stod ferdig omkring 1300. De åttekantete festningsvollene ble bygget mellom 1734 og 1738. Festningen ligger sentralt plassert i Vardø, et steinkast fra havna og hotellet, med flott utsikt mot Bussesundet og mot fastlandet.

Steilnes minnested(også kalt heksemonumentet) er et minnested for de 91 trolldomsdømte under hekseprosessene i Finnmark mellom 1598-1692. Dette tør vi påstå er landsdelens største attraksjon. Monumentet består av en minnehall utformet av professor i arkitektur Peter Zumthor og en installasjon av den franske billedkunstneren Louise Bourgeois. Minnestedet er et av Nasjonale turistveger største enkeltprosjekter og et stemningsfullt sted å besøke. En sti tar deg til minnestedet og rundt friområdet på Steilnes.

Sti fra Vardøhus festning til Steilneset

Etter vi hadde vært på Steilneset, gikk vi tilbake til bobilen for å spise litt lunsj. Vi sjekket samtidig i informasjonen om det var noen som hadde meldt interesse for Hornøya, men enn så lenge var det ikke det.

Etter lunsj tok vi da bobilen, og kjørte til en parkeringsplass, hvor vi gikk ut til

Drakkar
Skulpturen ble bygget om sommeren i 2016 av Taibola Assemble-teamet fra Arkhangelsk / Severodvinsk på denne øde fjellet på øya Vardø.

Fra artistene selv: I fjor sommer var vi i landet med midnattssol der vi bygde en enorm treskulptur som kalles “Drakkar / Leviathan”. Kjempen vår holder vakt over sundet som heter “Bussesundet” mellom Vardø og fastlandet. For øvrig betyr navnet Bussesundet “stort vikingskip”. Dette stedet er knyttet til mange sagn så vel som i første skriftlige varsel om Kingdom of Norway i britiske kanaler. “Drakkar / Leviathan” – er en historie om sjø, folkevandringer, myter, skip, historiske hendelser, tre og hvaler. Det er en hymne til Arktis, menneske og natur!

Vi ruslet så på andre siden av øya, hvor vi så over til Hornøya, Reinøya, og inn til Vardø sentrum. Her ser man også festningen på øya godt. Da fikk vi også se at det antagelig rett etter vi hadde forlatt bobilparkeringen, hadde fått en tur ut til Hornøya, for vi så båten som var på vei over.

Før vi forlot Vardø, kjørte vi en runde rundt i Vardø sentrum.

Vardø kirkeer bygget i 1958, og har en rektangulær plan og 432 seter. Kirken inntar en betydelig posisjon i det generelle bybildet. Det er et landemerke for seilere og er lett å se når du nærmer deg byen fra sjøsiden av øya. Vardø kirke er bevisst tilpasset gaten som en helhet: gaten slutter foran kirken, som med sine store glassdører og vinduer har et åpent, lett og fristende utseende. Samtidig strekker tårnet seg høyt opp på himmelen. Sett fra sidene (sør og nord) har både tårnet og kirkenavnet en “teltform”: “Midt i vår verden, her hvor vi bor, stiger tårnet som en mast.

Vardø “street art.” Festivalen Komafest resulterte at Norges nordøstligste by også ble et galleri for gatekunst av ypperste sort. En byvandring i Vardø er et studie kontraster, historie, kunst, natur og kystkultur om hverandre.

Ellers litt av hvert å se i Vardø, av gamle bygg, statuer, havna osv.

Barentsz ble født i Terchelling i Nederland, og han fikk både Barentshavet og Barentsburg oppkalt etter seg.

Han besøkte Vardø, som eneste plass i Norge, to ganger under sine ekspedisjoner i 1594 og 1595.

På den tredje turen, i 1596, måtte de overvintre på Novaja Zemlja, og her ble han syk og døde under hjemreisen sommeren 1597.

I følge dagboken til en av de som overlevde ekspedisjonen sa Barentsz følgende: «Vel, kamerat, jeg håper å være på beina før vi når Vardøhus».

Men slik gikk det altså ikke.

Pomormuseet

Pomorhandelen gjorde at Finnmark på 1800-tallet framsto som et attraktivt område for tilflytning av nordmenn fra sør og kvener fra Finland. De første byene i nord, som Vardø, Hammerfest og Tromsø ble etablert for å formalisere handelen. Vardø ble den viktigste byen – pomorhovedstaden i Norge. Byen har hatt et eget pomormuseum siden 2005.

Dette er fiskere som bærer sin båt.
Kunstverket «Fiskere bærer lys» (Holding the light) er bygget av rekved og materiale i Vardø til pomorfestivalen 2019.

Disse kunstverkene ble laget under en direkte stream fra Arkhangelsk under Pomorfestivalen (koronafestivlaen) 2020. De står plassert på Hasselnes med utsikt mot fuglefjellet vårt, Hornøya. De er laget av kunstnergruppen «Taibola Assemble».

Gjennom gatene i Vardø….

Byens handlesentrum strekker seg utover på Austøya, i Strandgata like innenfor Vestervågen. Oppover skråningen, og sørover, strekker boliggatene seg. På toppen lengst i øst er radaranleggene godt synlige, men det er militært område.

En vandring langs Strandgata anbefales (kanskje ikke). Det er noe deprimerende ved den. Forfall og nedleggelser er stikkordet, og det er trist å se.

Vi ville fullføre den Nasjonale riksvei Varanger, og fortsatte utover mot Hamningberg. Hamningberg lett tilgjengelig 45 minutter med bil. Veien er spektakulær og omtales av mange som et høydepunkt i Varanger. Det ble mange bilder langs veien.

Hamningberg ligger i den nordlige enden av bilveien som starter som Europavei 75 i Hellas. Dette sjarmerende fiskeværet ble fraflyttet i 1965, men ivrige huseiere har tatt godt vare på husene som i dag er sommerhus og hytter for mange vardøværinger. Stedet er et yndet sted for besøkende fra hele verden, fra campingturister til fuglekikkere.