Tekst: Trine Fink Håland, lege, Kardiologisk avdeling, Oslo universitetessykehus.
Foto: Oslo universitetssykehus.

Hjertet har sin egen dirigent

Hjertet er en muskel som har til oppgave å transportere blod rundt i kroppen slik at celler og vev kan motta oksygen og næringsstoffer. Hver hjertemuskelcelle koordineres av elektriske signaler for en effektiv og synkron utpumping av blodet.

Hjertets dirigent er sinusknuten. Den bestemmer når hjertet skal trekke seg sammen. Hjertecellene ligger tett inntil hverandre som små murstein, og det elektriske signalet fra sinusknuten overføres fra den ene hjertecellen til den andre som en dominoeffekt.

De elektriske signalene fra forkamrene går gjennom AV-knuten som fungerer som hjertets «kontrollpost». Kontrollposten kan blant annet forhindrer at pulsen blir for høy. Herfra går det to elektriske ledningsbunter som fordeles til høyre og venstre hjertekammer.

Hjerterytmeforstyrrelse er krøll i det elektriske systemet

Årsaken til hjerterytmeforstyrrelse (arytmier) kan være flere. Enkelte ganger er det hjerteceller fra forkammeret eller hovedkammeret som i perioder blir overaktive og lager egne raske elektriske impulser som styrer hjertet og gir høy puls. Andre ganger har man en ekstra vei inni hjertet som gir opphav til re-entry (sirkelstrøm) som kan gi høy puls.

Arytmier som kommer fra forkamrene kalles supraventrikulære arytmier og arytmier fra hjertekamrene kalles ventrikulære arytmier. Som regel gir arytmi en følelse av ekstraslag og hjertebank. I enkelte tilfeller kan dette medføre svimmelhet og besvimelse.

 

• Les også: Kan hjerteflimmer kureres?

Kart og kompass inni hjertet- elektrofysiologi

En elektrofysiologisk undersøkelse kan være nødvendig for pasienter som har en plagsom eller alvorlig arytmi.

Undersøkelsen gjøres i våken tilstand og pasienten blir godt ivaretatt av leger og sykepleiere. Pasientene blir lagt på et undersøkelsesbord med røntgenrør over. En eller begge lysker blir vasket, og det blir lagt over sterile duker. Det plasseres korte plasthylser inn i lyskenes vener, og via disse hylsene føres to til fire ledninger på omtrent to millimeter opp til hjertet via røntgengjennomlysning.

Ledningene plasseres på faste steder inne i hjertet og kan stimulere hjertet med små strømimpulser for å få frem arytmien. Strømimpulsen er ikke merkbar for pasienten, men en vil kunne kjenne ekstraslag og hjertebank. Ledningene registrerer også elektrisk aktivitet inne i hjertet og fungerer som «kart og kompass» for å avdekke hvilken arytmi som foreligger.

 

• Les også: Forskjellen på hjerteinfarkt og hjertekrampe

Hvis det avdekkes en arytmi som ligger til rette for behandling av den (en såkalt ablasjon) gjøres dette som regel i forlengelse av undersøkelsen.

Ved ablasjon bruker vi varmeenergi i form av radiobølger som blokkerer uønskede elektriske impulser eller veier. Pasientene opplever varierende grad av smerte under ablasjon, og smertestillende gis ved behov.

Undersøkelse og behandling kan vare fra 1-4 timer og avsluttes ved at ledningene fjernes og lysken komprimeres med trykkbandasje for å forhindre blødning. Enkelte pasienter kan reise hjem samme kveld mens andre overnatter til dagen etter.

Suksess eller risiko?

Suksess ved ablasjon er forskjellig ut i fra type arytmi som avdekkes, og varierer mellom 60-95%. Alvorlige komplikasjoner oppstår sjeldent og er svært sjeldent livstruende. Blodpropp, skader på blodårer eller hjertevegg kan forekomme hos ca. 1- 5 av 1000 pasienter, og hyppigst hos de som har underliggende hjertesykdom fra før.

Bør jeg henvises for slik behandling?

Pasienter som plages med hyppige og langvarige anfall med hjerterytmeforstyrrelser kan henvises til elektrofysiologisk utredning. I de fleste tilfeller har pasientene forsøkt medikamentell behandling før legen henviser.

Det bør foreligge EKG dokumentasjon som vedlegges henvisningen. Det er derfor viktig at pasientene oppsøker lege ved arytmianfall slik at EKG kan tas under anfall. Per nå er det fem sentre i Norge som utfører elektrofysiologiske undersøkelser og ablasjoner.