Slogen og Patchellhytta

Underveis på den 4 uker lange turen vi hadde sommerferien 2017, bestemte vi oss for at Slogen og Patchellhytta skulle være et av målene våre. Jeg hadde vært på Slogen i 2000, men da gikk vi opp fra Øye. Jens hadde også gjort et forsøk fra Øye for mange år siden, men ga seg på vei opp, da høydeskrekken ble for voldsom. Vi hadde ikke forsøkt sammen, og ble enige om å prøve, og se hvor langt vi sammen kom denne gangen!

 

Vi valgte å gå fra Liasætra, som tar omtrent like lang tid som fra Øye, men man slipper den bratte stigningen. Fra Stranda følger du veien mot Hellesylt. Etter 4 km tar du av mot Engset. Her kjører man på bomvei opp Hobostaddalen til Liasætra. Herfra er det merket sti mot Patchellhytta.

Patchellhytta er et populært mål for dagsturer, men også en populær DNT-hytte for overnatting. Patchellhytta består av tre hytter, og har i alt 72 sengeplasser. Den er selvbetjent hele året, og har proviant og 12 volt strøm. På hytta er det på sommerstid en vert, som sørger for at soveplasser og arbeidsoppgaver blir fordelt under oppholdet.

Vi brukte 3,5 timer med god oppakning, og en del komfortkilo. Etter en skikkelig våt tur med mye klyving til Vasstindbu, syntes vi denne stien var en fryd. Det var litt vått i starten, men ellers nydelig sti. Vi var så heldige å ha strålende sol. Det ble en skikkelig god tur. Resten av ettermiddagen ble brukt til å slikke sol og nyte noen øl vi hadde lagt til kjøling i vannkanten. Vi snakket med mange som hadde vært på Slogen, og en del som hadde snudd underveis. Vi bestemte oss for å prøve dagen etter.

 

Dagen etter var det blå himmel og vi smurte matpakker, og pakket motivasjon i sekken, i form av sjokolade og tyrkisk pepper. Vi var fast bestemte på å gå så langt vi klarte opp mot Slogen alle fire. Vi gikk oppover på steinete sti og snø, og så hele tiden opp mot mektige Slogen med skrekkblandet fryd.

Oppstigningen mot Slogen består egentlig av to små topper, før man bestiger selve Kongen. Det var litt vanskelig å få fotfeste noen ganger opp mot første lille topp, og vi fikk allerede her testet litt klyving.

Jens kjente på høydeskrekken, og hadde ikke lyst til å gå videre. I forkant hadde vi snakket om at det var mulig å dele gruppa, og en opsjon var at jeg kunne fortsette alene. Vi hadde et øyråd på første toppen, og resultatet ble at Oline og Jens snudde, og Sina og jeg fortsatte. Det føltes best å ha ansvaret for et barn hver. Oline og Jens tok en pause og vi vinket til dem da vi nådde den andre toppen.

Sina hadde ingen vanskeligheter på vei opp, og klatret som ei fjellgeit. Hun fikk enormt mye ros på veien av alle forbipasserende, og vi “kjørte” forbi noen med høydeskrekk på veien som bestemte seg for å snu.  Da det var en halv time igjen, ble det servert tyrkisk pepper hvert femte minutt for å holde motivasjonen oppe. Den siste kneika opp mot toppen er tøff for mange, og Sina følte seg nok som Kongen på haugen da vi nådde toppen. Jeg var så stolt at jeg måtte svelge en stor klump i halsen. Det var en fantastisk følelse å nå toppen sammen med Sina. Selve platået på toppen er veldig lite. Da vi hadde skrevet oss inn i boka og tatt litt bilder, beveget vi oss fem meter ned, og satt der en halv time. Sina nøt fortsatt gode ord og mye ros fra fremmede, som var mektig imponert over 6-åringen.

På vei ned var Sina tydelig på at hun IKKE ville gå ned til bilen denne ettermiddagen, men sove på Patchellhytta en natt til. Hun syntes hun hadde gått langt nok, noe jeg var helt enig i. Det var stor stas å komme ned til resten av gjengen og vise bilder av oss to på vei opp og på selveste toppen. Da Sina hadde slappet av litt, lekte hun resten av ettermiddagen med Oline. De ommøblerte store deler av det lille vannet, flyttet rundt på steiner og bygde demninger i bekken. Energien var det ikke noe å si på.

Lykken var stor da det kom noen andre barn, og de ble godt kjent med et tvillingpar på sju år fra Sunnmøre. Vi hadde på forhånd bestemt at vi skulle kjøpe mat i proviantrommet hvis vi skulle bli to dager, og middagen ble kjøttkaker på boks. Vår anbefaling er heller tomatsuppe eller lapskaus på boks… Terningkast 3.

Etter to fine netter på Patchellhytta, vandret vi ned i nydelig vær, og turen ned tok litt kortere tid enn turen opp.