Jomfruland

Ytterst i Kragerøskjærgården ligger rullesteinsøya Jomfruland, med gammel eikeskog og rullesteinsgjerder. Øya er skapt av en isbremorene og siden slipt til av havet i årtusener. Øya er ca 4 nautiske mil og beliggenhet ca 10 km sydøst fra Kragerø. Jomfruland ser ut som en slank fisk med ryggfinne og bukfinne eller som en krum kniv med eggen vendt mot havet og odden pekende mot sydøst. Under rullesteina er på de fleste steder et lag med blåleire. Ved Saltstein på øyens utside og ved gården Saltverksmyren. Hver vår strømmer folk hit for å oppleve den utrolige hvitveisblomstringen. På innsiden strekker sandstrendene seg langs hele øya. Det går daglig ferje til Jomfruland. Det gamle fyret ble tent i 1839 det er 22 meter høyt. Det fungerer i dag som museum og populært utkikkspunkt. Herfra kan du se det meste av øya. Det nye fyret kom hundre år etter. Øya er ca 1 mil lang, så det er greit å ta med sykkel.


"Jomfruland lave ytterst mot have"


"Smiling blue in summer sun, frothy and thundering in winter storm"

Med egen båt kan du legge til ved Tårnbrygga. Her er det også en kafe og en langgrunn fin badestrand. Det eldste av de to fyrtårnene er bygd i 1838, som var opprinnelig et petroleumsfyr. Ingebret Gulliksen fra Telemark var en av mange som var med å bygge fyret, han var i familie med Monsen på Lovisenberg gård. Senere var han med å bygge Lindesnes fyrtårn, og ble senere fyrvokter der. Tårnet er åpent for publikum i sesongen eller avtale med velforeningen.

"Lengst ute lå Jomfruland, havfruelandet -en grønn stripe med det hvite fyrtårn langt ute i det åpne hav. Innenfor bølger de ville, taggete blåner. Her ute kunne havfruen hvile på den lange hvite sandstrand, og drømme og stirre så langt, så langt."

Det nye (største) tårnet sto ferdig i 1939. Tårnet er 32 meter høyt og 120 trappetrinn til toppen. Lykta på det gamle tårnet ble fjernet, når det nye tårnet ble tatt i bruk i 1939. Fyret ble avfolket og helautomatisert i 1999. Elektrisk strøm kom ikke til Jomfruland før i 1953, før dette var det parafin som lyste i fyrlyktene. Fyret midt inne i skogen på Jomfrulands høyeste punkt 20 meter over havet. Like ved fyrene ligger Tårntjernet som de har laget en sti rundt for rullestolbrukere.
Jomfrulandsstuten rautet i alt 1000 timer i 1948. Mange søvnløse netter for fyrbetjeningen. Fyrmester Gjøen forteller at tåkeluren på Jomfrulandstårnet var i drift ca 1000 timer i 1948. Det har aldri hendt før at den har rautet så mye før. Det var først og fremst i mars og november måned tåkluren rautet. Det var mye tåke.



"Like utenfor den blide skjærgård ligger selve havet, smilende blått i sommersol, skummende og tordnende i vinterstorm"

Langs en merket natur- og kultursti får du vite mer om øyas merkelige natur og historie. Stien fører deg blant annet gjennom den fredede edelløvskogen, fram til fuglestasjonen og friområdet Øytangen. Jomfrulands samlede areal er 3300 dekar. Øya er 7,2 kilometer lang og 1 kilometer på det bredeste. Øya har en strandlinje på 16 km og det høyeste punktet er 14 m.o.h. Øya ble kjøpt av Ulrik Fredrik Gyldenløve i 1696. Senere ble den solgt til Henrich Olsen Biørn. I 1803 eller 1805 kjøpte Lars Sørensen fra Langøy Jomfruland for å drive gårdsbruk. Anker Sørensen på hovedgården var direkte etterkommer etter ham. Etter krigen bodde det ca. 80 fastboende på øya, på 50-tallet var innbyggertallet nede i ca. 40-50. Om sommeren er befolkningen rundt ti-doblet. Skolen ble lagt ned i 1992. Jomfruland var kjent som et farlig sted å seile forbi. På Beverskjæra i Jomfrulandsrenna er det ennå merker etter ringbolter som ble satt opp på 1600-tallet.

Navnet Jomfruland
Det eldste navnet på øya var Aur, som betyr grushaug eller gruslandet. Aur har sin opprinnelse fra sagatiden. Omkring år 1100 var Dag Eilivssøn eier av "Aur" og i i denne tid ble "Aur" ryddet og dyrket opp. Øya har også hatt andre navn. Sjøfolk kalte den "Landet gode". Navnet Jomfruland nevnes første gang i gamle skrifter fra ca. år 1500.

"Like utenfor den blide skjærgård ligger selve havet, smilende blått i sommersol, skummende og tordnende i vinterstorm"

Noen mener at dette navnet kommer av at nonner fra Gimsøy kloster holdt til her om sommeren. Øya ble hovedsakelig benyttet som hvilested for nonnene. Det var omkring år 1000, at Gregorius Dagsen grunnla Gimsøy kloster. Andre mener at øya er oppkalt etter Jomfru Maria. Det var et farlig farvann for sjøfarende i gamle dager, og det hevdes at de påkalte henne når de seilte forbi. Så var det noen som mente at det var noe med havfrue å gjøre.

Brannkorps på Jomfruland
Ved brann uler fyret og førstemann til den lille brannstasjonen i skogen knuser en rute i en kasse som henger på veggen og tar ut nøkkelen og låser opp bua. Bua ble satt opp i 1959 og har utstyr til 12 mann og en brannsprøyte med hjul. Den som kommer først hekter den på traktoren og kjører til brannstedet. Jomfruland er et eneste stort brannkorps som inkluderer liten og stor, fastboende og turist. Øya har en underbrannmester underlagt brannmesteren i byen.

Vann
Vann har bestandig vært et problem som ellers i skjærgården. I 1977 tok Dagfinn Aasvik initiativet til vannboring på Jomfruland. Det ble funnet vann 80 meter under havoverflaten, vannet måtte pumpes opp og ville trolig gi 3000 liter i døgnet. Dette var en historisk begivenhet. Det har tidligere blitt gravd 8-9 meter ned med gravemaskin uten å støte på fast grunn, men lenger nede er det fast fjell. Hvordan det gikk med brønnen er jeg ikke sikker på.

Poteter fra Jomfruland
Dette er en sann historie fra byens grønnsaksforretning i 1958. En dame, ikke her fra distriktet kom inn og spurte etter nye poteter. Til dette svarte ekspeditøren at jo, nypoteter det hadde de. -Vi har Jomfrulandspoteter, sa han. Da spurte damen på nytt. -Men har dere norske poteter?

Tang og gjødsel
I slutten av 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene ble det slutt med å bruke tang som gjødsel på Jomfruland. Grunnen var at det ble større tilgang på kunstgjødsel og dessuten var tangen veldig tidkrevende og jobbe med. Tangen ble skylt i land under høst og vinterstormene. Den største tangplassen var ved Saltstein, men det var flere plasser som f.eks Harva, Kleiva og ved Skadden som ble kalt for tangbukta. Det er ingen bukt her, det er vel bare ved Saltstein som kan kalles en tangbukt. Alle gårdbrukere på Jomfruland hadde rett til å ta tang fra tangplassen på hovegårdens grunn. Hovedgården er den opprinnelige gården på Jomfruland, som de andre gårdene er skilt ut fra. Ellers hadde gårdbrukerne også tangrett til de plassene som lå nærmest deres egen gård. Dagfinn Aasvik har et skjøte fra 1874 på gården Østre Saltverksmyr hvor tangretten er med.

Jomfruland under krigen
I 1942 ble begge tårnene malt i grønne og brune kamuflasjefarger av tyskerne. De ville skjule tårnene mest mulig. Men det gikk ikke mer enn noen måneder før tyskerne fant ut at de måtte males hvite igjen. De ble nemlig så godt kamuflert at de fikk problemer med å finne tårnene selv også. Det var Dagfinn Aasvik og Olav Ringdal som fikk jobben med å male tårnene hvite igjen i 1943. Tyskerne betalte godt for jobben. Det fins et bilde av tårnene i kamuflasjefarger, som Edith Aasvik tok i 1942. Det sto litt om dette i Kragerø Blad 1990.

Jomfrulandsdivisjonen
Desember 1808 under 7 års krigen ble Jomfrulandsdivisjonen opprettet, kragerøs ytterste forsvar. Denne bestod av et par kanonsjalupper og joller, det var plassert to sjalupper på Jomfruland og to joller i Portør. Løytnant C. Lous som var sjef for divisjonen fikk satt opp en brakke til innkvartering som kunne romme 100 mann, før brakke sto ferdig , overnattet mannskapet på låven på Øitangen. I 1910 ble divisjonen utvidet med flere båter.

Minnemynt fra Jomfruland
I 1981 fikk Jomfruland sin egen minnemynt (medalje). Det var Jomfruland Vel som markerte 25 års jubileum, og fikk laget en mynt som skulle være til salgs bl.a på Jomfrulandsdagene i 1981. Mynten var i bronse, 4 cm i diameter og er preget med motiv av både det nye og det gamle fyret. Det ble i første omgang laget 500 mynter og skulle koste 125 kroner. Overskuddet av salget skulle gå bl.a. til restaurering av det gamle tårnet. Alle myntene ble solgt og er nå et flott samlerobjekt. Det var Arne Løkstad og Ivar Gundersen som dro igang velforeningen på øya i 1956. I 2006 ble det laget nye mynter som markerte 50 års jubileum, av de er det fremdeles mynter å få kjøpt.



Fly nødlandet på Jomfruland
Den 4. juni 1933 nødlandet flygeren Jimmie Mattern i rullesteinstranda på Jomfruland. Før han nødlandet på utsiden av Jomfruland i nærheten av Løkstad gård, kretset han flere ganger over Kragerø. Da meldingen om nødlandingen ble kjent, satte mange båter kursen utover. Flygeren kunne ikke finne noen landingsplass i byen, men fra luften så Jomfruland ut som en flott landingsstripe. Han hadde startet fra New York og skulle til Paris, men var kommet ut av kurs på Atlanteren. Etter 23 timer i luften nødlandet han på Jomfruland. Det kom fagfolk fra Horten for å reparere eventuelle skader på maskinen og flyet ble tauet inn på innsiden av Jomfruland med hester. Etter et par dager i Kragerø gikk ferden videre. Han kom langt som øst i Sibir før flyet styrtet og ble ødelagt. Mattern overlevde. Senere på året fikk Hans Løkstad en hyggelig hilsen med takk for hjelpen. I 1969 kom det igjen en hilsen til Løkstad fra Mattern. Noen år deretter kom Mattern på besøk til Jomfruland og Kragerø, og han ønsket en hyttetomt på Jomfruland. Det ble det ikke noe av. Det sies at flysertifikatet befinner seg på månen. Astronauten White hadde det med seg på sin måneferd. Anker Sørensen har en del av flyet som det ikke var bruk for igjen. Foto av begivenheten befinner seg hos Arne Løkstad.
Det har vært flere som synes Jomfruland så ut som en flott landingsstripe. I 1966 søkte flygeren Snorre Kjetilson i A/S Fjellfly formannskapet og Jomfrulnd Vel om å få bygge en flystripe. Da ville Jomfruland få fast flyforbindelse. Det ble det ikke noe av som alle vet.

Klosteret på Jomfruland
Årsmøtet til skogselskapet i 1980 holdt Steinar Skjeseth og Carsten Hopstock foredrag. De var veldig opptatt av å finne rester etter det gamle klosteret som en gang sto her ute. Skjeseth mener å ha sett et bilde av klosteret på Nasjonalgalleriet i Paris. På dette bildet var det tegnet et gedigent hus av stein med høye spisse vinduer, det var en velgredd hage rundt med fullt opp av tjenere. I området der hvor Anker Sørensen bor mente de at klosteret hadde engang stått. En tur ned i kjelleren til Anker hadde vært spennende. Dette er meget usikkert.

Posten på Jomfruland
I 1982 bygde Dagfinn Aasvik et lite hus som kunne minne om en liten hytte. Det var det nye posthuset på Jomfruland. Dagfinn Aasvik har hatt ansvaret for posten på øya siden 1966 og hadde posten i butikken frem til det nye posthuset ble tatt i bruk 1982. Jomfruland var tidlig ute med post i butikk. Jomfruland hadde posthus helt siden 1916. Det begynte i 1906 med et brevhus, men det var først i 1916 at det kom et skikkelig posthus til Jomfruland.

Th. Kittelsen
Kittelsen har fått sitt navn knyttet til Jomfruland. I en lykkelig periode av sitt liv bodde han her ute og tegnet, bl.a. "Nøkken". Det var ved Tårntjernet Kittelsen fant nøkken i sin tid og malte sitt berømte maleri.

Geologidag med turistforeningen 3. september 2006
Det ble et strålende turvær med sol og klar sikt langt til havs. Det var 30 stykker som tok turen ut til Jomfruland i to taxibåter. Vi kjørte fra moloen bak Sjøbua kl. 11.00, og var tilbake ca. kl 16.00. Vi gikk i land på Øitangen og gikk ut til rullesteina. På denne turen fikk vi oppleve hvordan dette landskapet, som vi kjenner så godt, er blitt formet under isen.
Det var geolog Arne Grønhaug som sto for den geologiske beskrivelsen på turen.
Vi fikk høre om Kragerøs aller eldste og spede begynnelse, og om bergarter som er spesielle for Kragerø-distriktet. Bergmester Tellef Dahll, som levde på 1800-tallet, var en pioner på dette området. Ham fikk vi også høre om på denne turen.

Åpning av Jomfruland nasjonalpark
Nasjonalparken er på 117 000 mål. Parken er 27 kilometer lang og ligger ytterst i Kragerøskjærgården. En stor del av arealet er sjø og sjøbunn. Deler av Stråholmen, Jomfruland, Stangnes på fastlandet og 160 holmer utgjør landarealet. Nasjonalparken ble offisielt åpnet søndag 13. august 2017.
Åpningsseremonien var på rullesteinstranda fra kl. 11.45 til 13.20. Så var det hagefest i Tårnhagen med gratis mat og drikke, med minikonsert med Lars Lillo Stenberg til slutt.